IBM Micromedex er et omfattende, internasjonalt og praksisnært legemiddeloppslagsverk som du får via Helsebiblioteket.no. Benytt gjerne brukerveiledningene på startsiden for å lære å finne raskt fram til den informasjonen du søker – som legemiddelomtaler, oversikter, nyheter, interaksjonsverktøy, legemidler til nyfødte, tabeller for mulige kombinasjoner av intravenøse legemidler og mye mer.
På Helsebiblioteket.no finner du IBM Micromedex på legemiddelsiden og i oversikten over oppslagsverk.
Det monoklonale antistoffet bamlanivimab er midlertidig godkjent av FDA til bruk ved påvist mild til moderat SARS-CoV-2-infeksjon der det er fare for forverring og/eller sykehusinnleggelse. Det skal gis som én intravenøs dose så snart som mulig etter positiv COVID-19-test og senest innen 10 dager etter symptomstart. Bamlanivimab kan ha negative kliniske effekter hos pasienter som får oksygen eller pustehjelp, og skal derfor ikke brukes etter sykehusinnleggelse.
Bamlanivimab ser ut til å gi raskere reduksjon i «viral load» sammenlignet med placebo. Detaljert informasjon og faktaark finnes i artikkelen Select Press Reeases and Resources på nettsidene til produsenten, Eli Lilly. Se også nyhetsmeldingene fra FDA og Eli Lilly.
Godkjenningen fra FDA er midlertidig etter ordningen «Emergency use authorization» (EUA). Bamlanivimab testes videre i den pågående fase-2 studien BLAZE-1 (NCT04427501). Data fra denne studien ble publisert i New England Journal of Medicine den 28. oktober 2020.
Hovedtema på årets Vaksinedag og Smitteverndager var Covid-19-pandemien, inkludert Covid-19-vaksiner. Emnet ble godt belyst fra ulike vinkler: nasjonale planer, vaksineutvikling og aktuelle vaksinetyper pr oktober 2020, godkjenningsprosess og sikkerhetsrutiner. Disse nyttige foredragene er nå tilgjengelige digitalt på FHIs nettsider.
Titler og lenker til foredragene finner du på siden Webinar: Felles Vaksinedag og Smitteverndager 2020.
Remdesivir i form av injeksjonspreparatet Veklury har fått midlertidig FDA-godkjenning. Studiene så langt har imidlertid vist varierende resultater. Her presenterer vi lenker til noen av de sentrale dokumentene.
Informasjonsside på FDA’s nettsted – FDA’s approval of Veklury (remdesivir) for the treatment of COVID-19 – The Science of Safety and Effectiveness.
FDA — FAQ-Frequently Asked Questions om Veklury (remdesivir).
Informasjonsside fra produsenten av Veklury, Gilead.
Om remdesivir på nettsidene til Statens Legemiddelverk.
Om remdesivir i Norsk legemiddelhåndbok.
Om remdesivir i oppslagsverket IBM Micromedex med Martindale.
Om remdesivir i oppslagsveket UpToDate med Lexicomp.
Helsebibliotek-artikkelen Covid-19: remdesivir har vist liten eller ingen effekt i Soldarity-studien.
Remdesivir er et av legemidlene som prøves ut i den omfattende WHO-studien «Solidarity». Remdesivir ble gitt til 2750 pasienter som var innlagt i sykehus med Covid-19-infeksjon, men det ble ikke påvist effekt på dødelighet, behov for pustehjelp eller varighet av sykehusoppholdet.
Mer informasjon finnes i rapporten Repurposed antiviral drugs for COVID-19; interim WHO SOLIDARITY trial results og i artikkelen Solidarity Therapeutics Trial produces conclusive evidence on the effectiveness of repurposed drugs for COVID-19 in record time.
Effekten av remdesivir hos Covid-19-pasienter som ikke er innlagt i sykehus, er ikke undersøkt i denne studien.
WHO-studien «Solidarity» clinical trial for COVID-19 treatments er internasjonal med deltakelse fra over 30 land. Den er lagt opp som en såkalt master protocol der legemidler kan tas ut eller legges til underveis og resultater rapporteres etter hvert.
Cochrane podcasts presenterer de nyeste kunnskapsoppsummeringene fra Cochrane i audioformat. Oversiktene gis av forfatterne selv, og hver podcast varer i mindre enn fem minutter. Podcastene finnes på flere språk.
Det er mulig å søke på de emnene man er spesielt interessert i, for eksempel podcasts om legemidler.
Klinisk praksis skal bygge på kunnskap av høy kvalitet. Standardmetoden for å generere denne kunnskapen har vært en serie av kliniske utprøvninger der de nødvendige momentene utforskes ett etter ett. Dette er tidkrevende, kostbart og krever inkludering av mange pasienter. «Master protocols» er en videreutvikling som gjør det mulig å studere flere intervensjoner i ett og samme studieopplegg og med færre forsøkspersoner. Dermed kan nye behandlinger raskere komme til godkjenning og eventuelt tas i bruk. Masterprotokoller egner seg godt når mange spørsmål må besvares effektivt og på kort tid, for eksempel ved pandemier. Flere av Covid-19-studiene som er i gang, bygger på masterprotokollprinsippet.
Masterprotokoller kan deles inn i tre hovedtyper; «umbrella»-, «basket»- og «platform»-studier. Les mer om de tre hovedtypene i artiklene Systematic review of basket trials, umbrella trials, and platform trials: a landscape analysis of master protocols (Trials 2019) og The changing face of clinical trials: Master protocols to study multiple therapies, multiple diseases, or both (New England Journal of Medicine 2017)
Masterprotokoller er kompliserte. Grundig planlegging, klare kriterier, robuste statistiske metoder og nøyaktig oppfølging av protokollen på alle studiesteder er essensielt.
Eksempler på Covid-19-studier som følger masterprotokoller, er RECOVERY-studien i Storbritannia, der resultatene raskt indikerte at deksametason kunne ha god effekt hos pasienter med behov for pustehjelp, og WHO-studien SOLIDARITY, der det tidlig ble avdekket at hydroksyklorokin ikke har god effekt, mens de andre legemidlerkandidatene utprøves videre og også flere legemidler kan inkluderes etter hvert.
Se siden Platform Technologies på nettstedet CEPI om utvikling av egnede studiedesign for utvikling av vaksiner ved store epidemier.
Masterprotokoller har hittil vært mest brukt i onkologien. En grundig beskrivelse finnes i oversikten Innovation in clinical trial design: A review of the clinical trial design landscape , kapittel 4 – Master protocols. Oversikten er utgitt av EFPIA – European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations.
Deksametason er et av flere legemidler mot Covid-19-infeksjon som er med i den britiske RECOVERY-studien. Resultatene så langt indikerer at deksametason kan redusere dødeligheten av Covid-19, trolig ved å påvirke utviklingen av betennelsesskader i lungene og dermed redusere respirasjonsproblemene. Denne effekten ble påvist bare hos pasienter som trengte oksygentilførsel og/eller mekanisk pustehjelp. I tidligere sykdomsstadier hadde deksametason ikke effekt på dødelighet.
Deksametason er et glukokortikoid som virker antiinflammatorisk og immundempende. Dette gjør at det kan være uheldig ved infeksjoner. Ved Covid-19-infeksjon ser det ut til at virusspredningen i kroppen er mest aktiv i første fase av sykdomsforløpet, men at immunpatologiske prosesser dominerer i den alvorlige fasen, der skadene av kroppens egen immunrespons fører til respirasjonsproblemer og behov for oksygen og/eller pustehjelp. Dette kan forklare at den gode effekten av deksametason kun er påvist i den alvorlige fasen.
Denne RECOVERY (Randomised Evaluation of COVid-19 thErapY)-studien ble utført i Storbritannia våren 2020 og involverte pasienter som var innlagt med Covid-19-infeksjon. Pasientene ble randomisert til en av fire behandlingsgrupper, blant dem deksametason, og dødelighet innen 28 dager etter innleggelse ble registrert. Les om studien i artikkelen Dexamethasone in Hospitalized Patients with Covid-19 – preliminary report (New England Journal of Medicine, juli 2020).
Se også Sixty seconds … on the RECOVERY trial (British Medical Journal) og podcasten Dexamethasone and Covid-19 (New England Journal of Medicine).
En norsk kasuistikk om vellykket behandling av Covid-19 med et annet glukokortikoid, metylprednisolon, er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, se Pasient med alvorlig covid-19 behandlet med steroider.
Hydroksyklorokin kan i laboratorieforsøk hemme replikasjonen av en del mikroorganismer, blant dem SARS-CoV-2-viruset. For å finne ut om hydroksyklorokin også har denne virkningen i mennesker, ble det gjennomført en randomisert studie med 821 pasienter som hadde hatt nærkontakt med personer med Covid-19-infeksjon. Halvparten av pasientene fikk hydroksyklorokin i fem dager, resten fikk placebo like lenge. Det ble ikke påvist signifikant forebyggende effekt av hydroksyklorokin for pasientene som deltok i studien.
Studien – utførelse, resultater, diskusjon, usikkerheter og konklusjon – ble publisert i New England Journal of Medicine NJEM) den 6. august 2020, se A randomized trial of hydroxychloroquine as postexposure prophylaxis for Covid-19.
NJEM har laget en to minutters videopresentasjon («quick take») av artikkelen, se Hydroxychloroquine as postexposure prophylaxis for Covid-19.
Se også redaktørens editorial, Hydroxychloroquine for the prevention of Covid-19 – searching for evidence.
