Søk

Legemiddelaktuelt

en blogg fra Helsebiblioteket

Oppslagsverket Dynamed gratis tilgjengelig i Norge ut året

skjermdump
Søkefeltet dominerer startbildet i Dynamed.

Det store engelskspråklige medisinske oppslagsverket Dynamed er gratis tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse ut året. Dynamed gjør dette i håp om å komme inn på det norske markedet.

Dynamed er en konkurrent til UpToDate og BMJ Best Practice. Oppslagsverket har en omfattende dekning av psykiatri.

Les mer om oppslagsverket Dynamed på Helsebibliotekets blogg PsykNytt.

Kunnskapsbasert praksis – nettressurs på Helsebiblioteket.no

Er du kliniker, lærer eller student i medisin- og helsefag? På nettstedet kunnskapsbasertpraksis.no kan du lære å finne, vurdere og bruke forskningsbasert kunnskap i praksis. Nettressursen inneholder tekster, videoer og illustrasjoner og er utarbeidet i samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Høgskulen på Vestlandet.

Helse og bilkjøring – her er reglene

Å bli fratatt førerkortet kan ha store konsekvenser for enkeltpersonen. Foto: ImageegamI, iStockphoto

Her er viktige kunnskapsressurser om bilkjøring og helse. 

Den nye førerkortveiederen ble gjort gjeldende fra 1.10.2016. Alle som skal søke om førerkort, må fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen.

Hvis man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege. Dette gjelder blant annet diabetes, hjerte- og karsykdommer, samt søvnforstyrrelser som søvnapné og narkolepsi. Psykiske lidelser som bipolar lidelse og schizofreni vil også kreve helseattest fra lege. Førerkortveilederen gir bestemmelser om hver enkelt sykdom. Førerkortveilederen bygger på bestemmelsene i Førerkortforskriften, som ble endret 1.10.2016. Gangen i søknad om førerkort er gjort rede for i Helsedirektoratets flytskjema for saksgangen.

Rusmidler, sovemidler og doping

Hvor lenge etter at man har tatt bestemte typer legemidler eller rusmidler, må man være forsiktig med å kjøre bil? Oslo Universitetssykehus har lagt ut en oversikt over hvor lenge forskjellige rusmidler fortsatt er i kroppen. Mens promillegrensen for alkohol er ganske velkjent (0,2 promille for bilkjøring), er det ikke så mange som kjenner «promillegrensene» for andre rusmidler. Disse finner du i listen som OUS har lagt ut.

Legemidler

En rekke legemidler kan ha uheldig innvirkning på evnen til å kjøre bil. RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har behandlet mange spørsmål om bilkjøring og legemidler. NHI.no har lagt ut nyttig informasjon om legemidler en tabell over legemidler med innvirkning på evnen til å kjøre bil.

Aktuelle lenker:

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen (Førerkortveilederen)

https://helsedirektoratet.no/forerkort (Helsekrav til førerkort)

Denne artikkelen er hentet fra Helsebibliotekets blogg PsykNytt og er skrevet av Runar Eggen.

IMM-modellen – optimalisering av legemiddelbehandling

Bilde av sykepleier i medisinrom på sykehuspost, istandgjøring og kontroll av legemiddeldoser
Foto: Helsebiblioteket.no

IMM – Integrated Medicines Management – er et standardisert verktøy for vurdering og optimalisering. Den beskriver en systematisk prosess der målet er å oppnå maksimal helseeffekt av legemiddelbehandling.

I IMM blir pasientens legemiddel-regime kvalitetssikret ved hjelp av standardiserte metoder. Det kan skje for eksempel ved innleggelse i sykehus og når behandling skal startes eller justeres. Ved utskriving til neste nivå i helse-tjenesten sikrer man at den nødvendige informasjonen for å kunne videreføre behandlingen blir gitt.

IMM-modellen er utviklet i Nord-Irland og brukes internasjonalt, også i Norge. Du kan lese mer om den i artikkelen IMM-modellen til Norge (Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2012). Mer nyttig informasjon finnes på nettsiden til Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram – I trygge hender. Se også Helsebibliotekets side Legemiddelgjennomgang.

Cochrane Clinical Answers gir deg kunnskapsbaserte svar på kliniske spørsmål

Tjenesten Cochrane Clinical Answers (CCAs) er et oppslagsverk som gir svar på problemstillinger i klinisk praksis. Svarene baserer seg på systematiske oversikter fra Cochrane Collaboration, men er kortere og mer oppsummert.

Ved hjelp av tjenesten er kunnskapen i disse omfattende og grundige oversiktene gjort lett tilgjengelig, slik at den kan komme til nytte i den travle kliniske hverdagen.

Tjenesten er fritt tilgjengelig gjennom Helsebiblioteket.no, og du finner den under Oppslagsverk.

Antiepileptika og nedtrapping

Dette er tema for en ny klinisk oversikt som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening . Oversikten Seponering av antiepileptika ved anfallsfrihet – når og hvordan? tar for seg argumenter for og mot seponering, prediktorer for anfallsresidiv, anfallskontroll etter ny behandlingsoppstart og praktiske råd.

Tidsskrift for Den norske legeforening er ett blant mer enn 3000 tidsskrifter i fulltekst du har fri tilgang til gjennom Helsebiblioteket.no.

E-læringskurs om forskrivning av vanedannende legemidler

Kurset tar opp praksisnære dilemmaer. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP) og Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) har, i samarbeid med Helsekompetanse.no, utviklet et e-læringskurs i forskrivning av vanedannende legemidler.

Les mer om kurset og finn lenke til det på Helsebibliotekets blogg PsykNytt.

Legemiddelinformasjon til helsepersonell – tilgang, behov og tilrettelegging

Foto: Helsebiblioteket.no
Foto: Helsebiblioteket.no

Norsk helsepersonell har tilgang til ­legemiddelinformasjon av høy kvalitet, fra både offentlige og ikke-offentlige aktører, og fra både norske og internasjonale kilder. Likevel erfarer mange at informasjonen ikke er tilrettelagt for praktiske arbeidssituasjoner, der det er behov for raske svar. Å kunne gjøre gode litteratursøk blir derfor viktig.

Helsepersonells tilgang til legemiddelinformasjon belyses i artikkelen Legemiddelinformasjon – mange aktører og mange kilder; hvordan legge til rette for kvalitet, samordning og deling? , som nå er elektronisk tilgjengelig på http://www.farmatid.no/.

Artikkelen har tre deler:

  • Hvordan finne den gode kunnskapen?
  • Tilgjengelige kilder for legemiddelinformasjon
  • Videre utvikling

Artikkelen er den skriftlige versjonen av et foredrag som ble holdt

på Farmasidagene 2016.

 

Legemiddelbehandling ved ryggsmerter – oppdatering

Foto: Annals of Internal Medicine
Foto: Annals of Internal Medicine

Legemidler brukes ofte ved smerter i korsryggen. Det kan være smertestillende, betennelsesdempende eller muskelavslappende midler, og også beroligende midler eller antidepressiva kan være aktuelle. I en oversikt som ble publisert denne uken, Systemic pharmacologic therapies for low back pain: A systematic review, gjennomgås kunnskapsgrunnlaget for bruk av disse legemidlene. En av konklusjonene er at paracetamol er «ineffective for acute low back pain».

I tillegg til oversikten om legemiddelbehandling er det publisert en artikkel om andre typer behandling; Nonpharmacologic therapies for low back pain; a systematic review.

Oversiktene er publisert i tidsskriftet Annals of Internal Medicine, som er fritt tilgjengelig for norske brukere gjennom Helsebiblioteket.no.

På Helsebiblioteket.no kan du også finne andre kilder til kunnskap om legemiddelbehandling ved korsryggsmerter:

Korsryggsmerter – med og uten nerverotaffeksjon (Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser og Helsedirektoratet 2007)

Nakke-, ryggsmerter (Norsk legemiddelhåndbok)

Subacute and chronic low back pain: Pharmacologic and noninterventional treatment (oppslagsverket UpToDate)

Musculoskeletal low back pain (oppslagsverket BMJ Best Practice)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: