Sykepleiere, leger og annet helsepersonell får også i de neste tre årene fri tilgang til verdens mest brukte medisinske oppslagsverk. Helsebiblioteket i Folkehelseinstituttet har nettopp signert kontraktene.
Les hele meldingen på nettsiden til Folkehelseinstituttet.
Generiske legemidler (generika) er legemidler som inneholder samme virkestoff som originalpreparatet, men som lages og markedsføres av en annen produsent etter at patenttiden er utløpt. Virkestoffet er det samme, men fremstillingsmetoden og hjelpestoffene kan være forskjellig. For at et generisk legemiddel skal bli godkjent, må produsenten vise at virkestoffet har tilsvarende effekt som originalpreparatet. Dette kalles bioekvivalens.
Kravene som må innfris for bioekvivalens, er definert av legemiddelmyndighetene. De er godt forklart i Eva Skovlunds artikkel Hvor forskjellige kan generiske legemidler være? (Tidsskrift for Den norske legeforening, november 2019). Et generisk legemiddel regnes som bioekvivalent hvis den biologiske tilgjengeligheten av virkestoffet tilsvarer den for originalpreparatet, det vil si at det tas opp i kroppen i samme grad og virker omtrent like lenge. Dette bestemmes ved hjelp av farmakokinetiske målinger hos minst 12 forsøkspersoner. Konklusjonen trekkes ut fra det samlede resultatet. Det er viktig å være klar over at individuelle variasjoner forekommer og at bioekvivalens ikke kan regnes som påvist for alle. Generika kan derfor ha dårligere effekt og/eller større bivirkninger enn originalpreparatet hos noen pasienter. Dette illustreres i en kommentar til Skovlunds artikkel; Generiske legemidler, ikke så like som vi tror? (Tidsskrift for Den norske legeforening, november 2019).
US. Food and Drug Administration (FDA) har utarbeidet et elektronisk oppslagsverk for studier av bioekvivalens, Orange Book: Approved Drug Products With Therapeutic Equivalence Evaluations. Her er det mulig å søke direkte på preparater, produsenter, patenter og legemiddelformer. På startsiden er det også lenker til Orange Book Preface og andre artikler der dokumentasjonskrav, begreper og evalueringskoder er grundig forklart.
Se også
Denne artikkelen ble oppdatert 28.11.2019.
Norsk Nettverk for Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (NORNESK) er et nyetablert samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, norske universitet og høyskoler og andre sektorer. Målet er å øke bruken av kunnskapsoppsummeringer for å sikre at tjenester, utdanning og forskning bygger på pålitelig forskningsbasert kunnskap.
Nettverket har en egen nettside med mål og visjon for arbeidet, organisering, aktuelle kurs og lenker til andre ressurssider. Her gir de også en definisjon av begrepet systematiske kunnskapsoppsummeringer.
En fyldig oversikt over norske og internasjonale kilder for kunnskapsoversikter om legemidler og andre emner finnes på Helsebibliotekets side Oppsummert forskning. Norske kunnskapsoversikter er samlet på Folkehelseinstituttets side Oppsummert forskning (FHI). Nettkurset Kunnskapsbasert praksis gir en god innføring i å finne, vurdere og bruke forskningsbasert kunnskap i praksis.
Sammensetningen av influensavaksine varierer fra år til år. Den bestemmes av Verdens helseorganisasjon (WHO) på grunnlag av anbefalinger fra en rekke nasjonale influensasentre som overvåker influensaaktiviteten i sin del av verden. Årets influensavaksine beskytter mot fire typer virus.
Data om årets variant finner du i artikkelen Vaksineanbefalinger influensasesongen 2019 – 2010. Her finner du dessuten kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinering samt råd og anbefalinger, brevmaler til innkalling og andre praktiske hjelpemidler.
Se også Folkehelseinstituttets temasider om influensa.
En oversikt over aktuell legemiddelbehandling får du i Helsebiblioteket.no-oppslagsverket UpToDate – Treatment of seasonal influenza in adults og influensa hos barn. Et annet oppslagsverk, BMJ Best Practice, gir en fyldig omtale av behandling, oppfølging og kunnskapsgrunnlag, se deres side Influenza infection.
Farmakogenetikk er læren om hvordan genetiske faktorer påvirker omsetningen av legemidler i kroppen. Genene påvirker opptak, distribusjon, effekt på virkestedet og nedbrytning. Farmakogenetikken bidrar til å forklare de individuelle variasjonene i virkningen av legemidler.
Informasjonskilder om farmakogenetikk:
Kreftsykdommer som melanom og lungekreft, som det hittil ikke har vært god behandling for, kan nå behandles med kontrollpunkthemmere, også kalt sjekkpunkthemmere.
Tumorceller har en mekanisme som hemmer immunsystemet i å oppdage dem. Kontrollpunkthemmerne hindrer denne mekanismen, slik at kreftcellene ikke kommer unna. Immunsystemets T-celler kan dermed bli aktive og angripe kreftcellene. I litteraturen brukes uttrykk som at bremsene i immunsystemet blir slått av eller at kreftcellene mister usynlighetskappen.
Kontrollpunkthemmere ser ut til å virke best på tumorer med mange mutasjoner, som for eksempel melanom. Det er mulig at kombinasjon med cytostatika kan gjøre også andre tumorer følsomme for denne behandlingen.
Noen informasjonskilder om kontrollpunkthemmere er
Forskningen som førte fram til behandling med kontrollpunkthemmere, ble belønnet med Nobelprisen i medisin for 2018.
Helsebiblioteket har en egen emneside om forgiftninger. Her finner du informasjon om forgiftningsårsaker og behandling. Redaksjonen utgir også et nyhetsbrev. Bak både emneside og nyhetsbrev står Giftinformasjonen i Folkehelseinstituttet.
På emnesiden Forgiftninger finner du Giftinformasjonens behandlingsanbefalinger for ulike forgiftninger. Antidotdatabasen gir oversikt over antidoter og hvor i Norge de finnes på lager. Du kan også finne tidsskrifter, databaser og oppslagsverk.
Nyhetsbrev om emnesiden Forgiftninger utgis 2-3 ganger i året. Utgave 1-2019 er nettopp publisert. Det inneholder nye og oppdaterte behandlingsanbefalinger om blant annet NSAIDS, metotreksat og metylfenidat, tiltak ved huggormforgiftning og toksisiteten av liljekonvall.
Egne anbefalinger og regler gjelder for legemidler på utenlandsreise. I denne artikkelen finner du en samling av informasjonskilder, både om medisinske råd og lovbestemmelser.
Artikkelen ble oppdatert 20.06.2019 og 01.08.2019.
Mange spørsmål om legemidler melder seg i forbindelse med reiser, både medisinske og juridiske. Legemiddelhåndboka inneholder informasjon og gode råd.
Kapitlet Reisemedisin tar opp følgende emner:
Forfattere er Frank Olav Pettersen og Morten Rostrup, og kapitlet ble publisert i april 2019.
Gode råd finnes også på Folkehelseinstituttets sider Gode råd for god reise og Reiseråd.
