Legemiddelbehandling ved Covid-19 – informasjonskilder

Norske informasjonskilder

Helsedirektoratet: Legemidler og medisinsk utstyr

Legemiddelverket: Covid-19, legemidler og medisinsk utstyr

Folkehelseinstituttet: Levende forskningskart – behandlingstiltak for infiserte pasienter

RELIS

• Artikler om legemiddelbehandling ved COVID-19
• Dokumentasjon for bruk av hydroksyklorokin ved COVID-19

Tidsskrift for Den norske legeforening:

• Palliativ behandling av pasiener med covid-19
• Utprøvende behandling for covid-19 bør foregå i randomiserte studier 
• Samleside om covid-19-pandemien

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift:

• Verden samles i kappløpet mot koronakur
• Uenighet om ibuprofen og korona
• Legemiddelverket ser få muligheter for egenproduksjon på kort sikt
• Artikler om Covid-19

CEPI – New vaccines for a safer world om utvikling av vaksine for covid-19

NorCRIN – Nasjonal oversikt over covid-19-studier

NOR-COVID 19 – norsk del av en internasjonal multisenter-studie ledet av WHO, utprøving av hydroksyklorokin, remdesivir og standard behandling.

Internasjonale kilder i Helsebiblioteket

British Medical Journal (BMJ): artikler om legemidler ved covid-19

New England Journal of Medicine (NEJM): artikler om legemidler ved covid-19

JAMA: artikler om legemidler ved covid-19

Oppslagsverket BMJ Best Practice:

• Covid-19 treatment algorithm
• Covid-19 emerging treatments

Oppslagsverket UpToDate:

• Coronavirus disease 2019 (COVID-19): Management in adults
• Coronavirus disease 2019 (COVID-19): Critical care issues
• Coronavirus dsease 2019 (COVID-19): Pregnancy issues
• Coronavirus disease 2019 (COVID-19): Considerations in children
• Artikkelsamling om legemidler ved covid-19

Oppslagsverket IBM Micromedex om remdesivir og andre legemidler – skriv inn det engelske navnet på det aktuelle legemidlet i søkefeltet og finn oversikter og grundige svar (fanen In-depth answers).

PubMed –artikler om behandling av covid-19

COVID-19: Forskningskart på FHIs nettside

Folkehelseinstituttet har publisert Et levende kart over covid-19-forskning. Kartet oppdateres fortløpende etter som nye forskningsresultater kommer til.

Kartet er en «oversikt over vitenskapelige publikasjoner med detaljerte undergrupper for å vise enkel vei til relevante publikasjoner på spesifikke emner. Samtidig gjør kartet det synlig hvor forskning mangler, noe som kan stimulere til nye, viktige studier».

Blant undergruppene finnes også legemiddelbehandling, se Behandlingstiltak for infiserte pasienter.

Helsebiblioteket har lagt ut nye emnesider om COVID-19

COVID-19-emnesidene inneholder veiledere, oppslagsverk og tidsskrifter, prosedyrer, e-læring, pasientinformasjon, primær- og oppsummert forskning, lovverk, artikler, statistikk og epidemiologi.

COVID-19 – finnes det legemidler som kan hjelpe?

Etter som kunnskapen om koronaviruset SARS-CoV-2 og sykdommen COVID-19 blir større, øker også mulighetene for å finne legemidler. Flere angrepsvinkler kan tenkes. Kliniske utprøvninger av legemidler pågår.

SARS-CoV-2-viruset

Viruset består av en kjerne med genetisk materiale (RNA) omgitt av en lipid-protein-membran. På overflaten sitter en «korona» eller krone av proteiner, såkalte «spike proteins» som sørger for at viruset kan feste seg til celler og åpne dem opp, slik at RNA kan strømme inn, overta kommandoen og utnytte cellen til å produsere nye virus.

I fusjonsprosessen, dvs. bindingen mellom viruset og cellen som viruset angriper, binder «spike protein» seg til ACE2 (angiotensinkonverterende enzym 2)-reseptoren på cellen. ACE2 finnes på overflaten av en del humane celler, blant annet i luftveiene.

For at viruset skal kunne binde seg til cellen, komme seg inn og sette i gang proteinproduksjonen, kreves det at «spike protein» har en bestemt struktur, at pH-verdien er egnet, at ACE2-reseptoren er fri og at de nødvendige enzymene og byggesteinene er til stede. Legemidler kan påvirke disse forholdene.

Legemiddelinformasjon: Slik laster du ned IBM Micromedex-mobilappene

Foto: Colourbox

Legemiddeloppslagsverket IBM Micromedex er fritt tilgjengelig for norske brukere gjennom Helsebiblioteket.no. Inkludert er tilgang til fem mobilapper med legemiddelinformasjon for den praktiske hverdagen:

• IBM Micromedex Drug Ref – legemiddelmonografier
• IBM Micromedex Drug Int – interaksjoner
• IBM Micromedex IV Comp – forlikelighet ved infusjoner
• IBM Micromedex Neofax – legemidler til nyfødte
• IBM Micromedex Pediatric – legemidler til barn.

Instruksjoner og passord for nedlasting finner du ved å klikke på «Download Mobile Apps» nederst til høyre på IBM Micromedex-startsiden.

Mobilappene kan lastes ned på iPhone- og Android-enheter.

Fornyet gratis tilgang til BMJ Best Practice, UpToDate og Micromedex

Sykepleiere, leger og annet helsepersonell får også i de neste tre årene fri tilgang til verdens mest brukte medisinske oppslagsverk. Helsebiblioteket i Folkehelseinstituttet har nettopp signert kontraktene.

Les hele meldingen på nettsiden til Folkehelseinstituttet.

Generiske legemidler og bioekvivalens

Generiske legemidler (generika) er legemidler som inneholder samme virkestoff som originalpreparatet, men som lages og markedsføres av en annen produsent etter at patenttiden er utløpt. Virkestoffet er det samme, men fremstillingsmetoden og hjelpestoffene kan være forskjellig. For at et generisk legemiddel skal bli godkjent, må produsenten vise at virkestoffet har tilsvarende effekt som originalpreparatet. Dette kalles bioekvivalens.

Kravene som må innfris for bioekvivalens, er definert av legemiddelmyndighetene. De er godt forklart i Eva Skovlunds artikkel Hvor forskjellige kan generiske legemidler være? (Tidsskrift for Den norske legeforening, november 2019). Et generisk legemiddel regnes som bioekvivalent hvis den biologiske tilgjengeligheten av virkestoffet tilsvarer den for originalpreparatet, det vil si at det tas opp i kroppen i samme grad og virker omtrent like lenge. Dette bestemmes ved hjelp av farmakokinetiske målinger hos minst 12 forsøkspersoner. Konklusjonen trekkes ut fra det samlede resultatet. Det er viktig å være klar over at individuelle variasjoner forekommer og at bioekvivalens ikke kan regnes som påvist for alle. Generika kan derfor ha dårligere effekt og/eller større bivirkninger enn originalpreparatet hos noen pasienter. Dette illustreres i en kommentar til Skovlunds artikkel; Generiske legemidler, ikke så like som vi tror? (Tidsskrift for Den norske legeforening, november 2019).

US. Food and Drug Administration (FDA) har utarbeidet et elektronisk oppslagsverk for studier av bioekvivalens, Orange Book: Approved Drug Products With Therapeutic Equivalence Evaluations. Her er det mulig å søke direkte på preparater, produsenter, patenter og legemiddelformer.  På startsiden er det også lenker til Orange Book Preface og andre artikler der dokumentasjonskrav, begreper og evalueringskoder er grundig forklart.

Se også

• Statens legemddelverk – Generisk legemiddel og parallellimportert legemiddel
• European Medicines Agency – Guideline on the investigation of bioequivalence
• Bioekvivalens og misforståelser – artikkel av Eva Skovlund i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 4/2009.

Denne artikkelen ble oppdatert 28.11.2019.

NORNESK – nytt nettverk for systematiske kunnskapsoppsummeringer

Norsk Nettverk for Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (NORNESK) er et nyetablert samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, norske universitet og høyskoler og andre sektorer. Målet er å øke bruken av kunnskapsoppsummeringer for å sikre at tjenester, utdanning og forskning bygger på pålitelig forskningsbasert kunnskap.

Nettverket har en egen nettside med mål og visjon for arbeidet, organisering, aktuelle kurs og lenker til andre ressurssider. Her gir de også en definisjon av begrepet systematiske kunnskapsoppsummeringer.

Å finne og bruke kunnskapsoppsummeringer

En fyldig oversikt over norske og internasjonale kilder for kunnskapsoversikter om legemidler og andre emner finnes på Helsebibliotekets side Oppsummert forskning. Norske kunnskapsoversikter er samlet på Folkehelseinstituttets side Oppsummert forskning (FHI). Nettkurset Kunnskapsbasert praksis gir en god innføring i å finne, vurdere og bruke forskningsbasert kunnskap i praksis.

 

Influensavaksine 2019/2020

Ill: Folkehelseinstituttet

Sammensetningen av influensavaksine varierer fra år til år. Den bestemmes av Verdens helseorganisasjon (WHO) på grunnlag av anbefalinger fra en rekke nasjonale influensasentre som overvåker influensaaktiviteten i sin del av verden.  Årets influensavaksine beskytter mot fire typer virus.

Data om årets variant finner du i artikkelen Vaksineanbefalinger influensasesongen 2019 – 2010. Her finner du dessuten kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinering samt råd og anbefalinger, brevmaler til innkalling og andre praktiske hjelpemidler.

Se også Folkehelseinstituttets temasider om influensa.

En oversikt over aktuell legemiddelbehandling får du i Helsebiblioteket.no-oppslagsverket UpToDate – Treatment of seasonal influenza in adults og influensa hos barn. Et annet oppslagsverk, BMJ Best Practice, gir en fyldig omtale av behandling, oppfølging og kunnskapsgrunnlag, se deres side Influenza infection.