Søk

Legemiddelaktuelt

en blogg fra Helsebiblioteket

Legemiddelmangel – informasjonskilder

Mangel på legemidler er et økende problem, og det kan innebære alvorlige konsekvenser for pasienter som er avhengige av legemidlene. Legemiddelmangel på insulin og antibiotika er et av krisescenarioene for 2019 som er beskrevet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Vi vil her presentere noen informasjonskilder som viser leveringssituasjonen for legemidler til enhver tid.

Se også rapporten Hva er de mest alvorlige hendelsene som kan ramme Norge? Analyser av krisescenarioer 2019 fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Steinar Madsens innlegg om legemiddelmangel på Samfunnssikkerhetskonferansen den 5. februar 2019

Helsedirektoratet arbeider med en rapport om beredskap for mangel på legemidler som etter planen skal være ferdig i løpet av våren 2019.

NRK har jevnlig innslag om legemiddelmangel, hør for eksempel Syke nordmenn hamstrer medisin i utlandet (Nyhetsmorgen 13. februar 2019).

 

 

Nye EU-krav fra 9. februar 2019 skal hindre falske legemidler

Legemiddelverifikasjon – sikring av at legemidler er det de utgir seg for, er svært viktig sett i lys av at forfalskninger ser ut til å øke i omfang. Nye lover innføres nå for å styrke legemiddelsikkerheten. Dette innebærer nye rutiner for apotekene og legemiddelprodusentene.

Noen lenker til informasjon om de nye bestemmelsene ser du her:

Unike koder på pakninger stopper falske legemidler (Statens legemiddelverk)

Sikkerhetsanordninger for legemidler (Statens legemiddelverk)

Falsified medicines: overview (European Medicines Agency – EMA)

Nye apotekrutiner – apotekene kontrollerer pakningen og forseglingen og registrerer koden.

NOMVEC – The Norwegian Medicines Verification Company  er legemiddelindustriens organisasjon for sikring mot falske legemidler.

EMVO – European Medicines Verification Organisation

(Denne artikkelen ble oppdatert 12.2.2019)

 

Kampen mot antibiotikaresistens – enzymhemming kan være en mulig strategi

Nye publikasjoner fra norske og internasjonale forskningsmiljøer peker på hemming av bakterieenzymer som et lovende virkemiddel mot antibiotikaresistens. De forteller om gode resultater så langt.

De norske resultatene har forskere ved universitetene i Oslo og Tromsø stått for, se artikkelen Nytt hjelpestoff i kampen mot antibiotikaresistens (Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 10/2018). Forskerne har utviklet et stoff som kan binde sink og som dermed blokkerer et sinkavhengig bakterieenzym som påvirker resistens. Ved hjelp av kjemisk «skreddersøm» styres dette stoffet mot enzymer i bakterienes cellevegg, der det skal virke. Dermed påvirkes ikke de sinkavhengige enzymene i humane celler, og bivirkninger unngås.

En omfattende oversikt over stoffer som kan hemme resistensenzymer i bakterier finnes i artikkelen Molecules that inhibit bacterial resistance enzymes (Molecules 2019, 24(1), 43). Samme tidsskrift har en egen side med artikler om emnet Antibiotics and superbugs: New strategies to combat antimicrobial resistance.

Se også andre aktuelle sider:

Slik forsvarer bakteriene seg (Titan.uio.no)

Mechanisms of antibiotic resistance in enterococci  (Helsebibliotekets oppslagsverk UpToDate)

Folkehelseinstituttets temasider om antibiotikaresistens

Antibiotika og infeksjoner – hva bør du vite? (Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 9/2018

Antibiotikaresistens – nasjonal strategi 2015 – 2020  

NeoFax er fritt tilgjengelig via Helsebibliotekets oppslagsverk IBM Micromedex

Bilde av sykepleier i medisinrom på sykehuspost, istandgjøring og kontroll av legemiddeldoser
Foto: Helsebiblioteket.no

NeoFax er en håndbok med legemiddeldoser til nyfødte. Håndboken er i daglig bruk ved mange norske nyfødtavdelinger. Den finnes i elektronisk versjon i Helsebibliotekets oppslagsverk IBM Micromedex. Her er Neofax tilgjengelig både som nettside og som mobilapp.

Du finner NeoFax ved å gå inn på IBM Micromedex-startsiden og velge fanen NeoFax/Pediatrics (oppe til høyre).

Du kan også laste ned mobilappen Micromedex NeoFax Essentials. Instruksjoner og gjeldende passord finner du på siden for norske brukere av IBM Micromedex.  Det er viktig å følge instruksjonene på denne siden for å få gratis tilgang. Appen kan lastes ned bare via AppStore.  Informasjon om innholdet i Micromedex NeoFax Essentials finnes på IBMs nettsider.

 

Influensa – noen sentrale informasjonskilder

Ill: Folkehelseinstituttet

Årets influensatopp ventes i løpet av de neste ukene. Nedenfor finner du lenker til informasjon om forebygging og behandling av influensainfeksjon.

Norske anbefalinger og råd er samlet på Folkehelseinstituttets temasider om influensa. Data om 2019-varianten står i artikkelen Årets influensatopp ventes i februar.

En oversikt over aktuell legemiddelbehandling får du i Helsebiblioteket.no-oppslagsverket UpToDate – Treatment of seasonal influenza in adults. UpToDate har også artikler om influensa hos barn. Et annet oppslagsverk, BMJ Best Practice, gir en fyldig omtale av diagnose, behandling, oppfølging og kunnskapsgrunnlag, se deres side Influenza infection.

 

Kunnskapsbasert praksis – nordisk workshop i mai 2019

Hvordan bruke forskning i praksis? Det kan du lære mer om på workshopen «Kunnskapsbasert praksis», som holdes 20.-24. mai 2019. Det vil bli fordypning i emner som formulering av gode spørsmål, litteratursøk, kritisk vurdering og bruk av forskningsresultater i beslutninger i helsetjenesten.

Informasjon om dette populære kurset og registreringsskjema finner du på Folkehelseinstituttets nettsider.

Arrangør er Folkehelseinstituttet, og påmeldingsfristen er 6. mai 2019.

Forgiftninger – nyhetsbrev fra Helsebiblioteket.no

Emnebibliotek Forgiftninger i Helsebiblioteket.no har utgitt nyhetsbrev 2/2018 med nye behandlingsanbefalinger fra Giftinformasjonen, informasjon om antidotlisten og aktueltsaker fra emnesiden. Blant disse er artikkelen Jule- og nyttårsforgiftninger, som omhandler farer som kan oppstå i vanlige situasjoner rundt høytiden.

Her finner du også lenker til tidligere nyhetsbrev og hvordan man kan abonnere på kommende nyhetsbrev.

Bruk utenfor godkjent preparatomtale («off-label»)

Begrepet «off-label-bruk» benyttes når et legemiddel forskrives til bruk utenfor godkjent indikasjon, dvs. indikasjon som ikke er nevnt i det myndighetsgodkjente dokumentet for det aktuelle preparatet. På norsk benytter vi derfor også uttrykket «Bruk utenfor godkjent preparatomtale», se Tidsskriftets språkspalte (mars 2016).

I Tidsskriftets lederartikkel Utenfor etiketten? (oktober 2018) omtales eksempler på vanlig off-label-bruk i daglig klinisk praksis. Artikkelen har undertittelen «Tro om igjen hvis du mener du aldri forskriver legemidler off-label».

Eksempler på gode informasjonskilder om off-label-bruk av legemidler er:

Generell informasjon om off-label-forskrivning finnes blant annet på nettsidene til Relis – Forskjell på «off-label» og «unlicenced» bruk av legemidler? og Helsedirektoratet – Off-label-bruk av legemidler, hvilke prosesser foregår?

 

 

 

 

Nettsiden «Behind the Headlines» faktasjekker helsenyheter i mediene

Helsenyheter preger det daglige nyhetsbildet. Men kan vi stole på at de bygger på et godt nok kunnskapsgrunnlag? Hva sier forskningen om de påstandene som presenteres?

Det er her nettstedet Behind the Headlines kommer oss til hjelp. Her publiserer det britiske National Health Service (NHS) artikler med vitenskapelige vurderinger av helsenyhetene. Disse artiklene kommer ut kort tid etter at nyhetene er ute, og har alltid samme disposisjon:

  • et sammendrag av studien som nyheten bygger på, og deretter avsnittene
  • Where did the story come from?
  • What kind of research was this?
  • What did the research involve?
  • What were the basic results?
  • How did the researchers interpret the results?
  • Conclusion

Noen eksempler på vurderinger av legemiddelnyheter fra de siste ukene er artiklene Concerns raised about older adults mixing prescription drugs and herbal remediesHealthy older people do not benefit from taking aspirin og Statins «may not help over-75s without diabetes».

 

 

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: