Legemidler kan forårsake miljøskade i alle faser av sin «levetid», i form av utslipp under produksjonsprosessen, biologisk utskillelse av nedbrytningsprodukter ved legemiddelbehandling eller forurensning pga kassasjon av legemiddel og emballasje. Spesiell årvåkenhet er nødvendig for antibiotika, hormoner og andre stoffer som kan påvirke celler og organismer i naturen. Ved legemiddelanbud er derfor miljøkrav blitt en del av prosessen. I denne artikkelen finner du lenker til sentrale informasjonskilder om dette.
Noen informasjonskilder om miljøskadelige virkninger av legemidler er:
Legemiddelregisteret er et helseregister i FHI. Det inneholder data om legemidler utlevert etter resept og rekvisisjon fra og med 2004. Det gamle Reseptregisteret skal etter hvert fases ut.
Legemiddelregisteret (LMR) finner du på på Folkehelseinstituttets hjemmesider. Her er det lenker til informasjon om hvilke opplysninger som finnes i registeret og hvor informasjonen er hentet fra, og dessuten lenker til andre kilder for legemiddelstatistikk.
Legemiddelregisteret skal etter hvert erstatte Reseptregisteret, som er et pseudonymt (anonymisert) register. I det nye registeret kan opplysningene personidentifiseres. Her lagres identiteten direkte, men kryptert og skilt fra andre opplysninger.
Innsamling og utlevering av data er regulert gjennom LMR-forskriften. Det er mulig å søke om tilgang til data til forskningsprosjekter. Søknader om tilgang må oppfylle definerte krav, se artikkelen Tilgang til data fra Legemiddelregisteret.
Paxlovid (Pfizer) er godkjent til bruk hos voksne med positiv SARS-Cov-2-test som har økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19-sykdom. Preparatet inneholder to typer tabletter; en med det antivirale legemidlet nirmatrelvir og en med ritonavir.
Paxlovid-pakningene inneholder brett med de to legemidlene nirmatrelvir 150 mg og ritonavir 100 mg som separate tabletter.
Nirmatrelvir virker mot SARS-Cov-2 ved å hemme et enzym (proteasen Mpro) som er helt nødvendig for at viruset skal kunne kopiere seg selv og lage nye viruspartikler.
Ritonavir er også en proteasehemmer med antiviral effekt, og brukes i behandling av hiv-1-infeksjoner. Men i denne sammenhengen brukes det for å forlenge virketiden for nirmatrelvir i kroppen. Effekten forlenges ved at ritonavir forsinker nedbrytningen av nirmatrelvir, og dette skjer via CYP3A-enzymene.
Fordi CYP3A er involvert i omsetningen av en rekke legemidler, er det risiko for interaksjoner, og det er derfor viktig å gjøre en grundig interaksjonsanalyse mot pasientens legemiddelliste før behandling med Paxlovid startes.
Ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon kan det være nødvendig å justere dosene av Paxlovid.
Lenker til mer informasjon om Paxlovid ved SARS-Cov-2:
Vi presenterer her er en oversikt over sentrale informasjonskilder om plantebaserte legemidler og naturlegemidler. Blant disse er Helsebibliotekets legemiddeloppslagsverk IBM Micromedex.
Legemiddelverket om godkjenning, bivirkninger og sikkerhet:
IBM Micromedex – søk på det enkelte plantebaserte legemiddel eller naturlegemiddel på startsiden eller i interaksjonsverktøyet (grå fane oppe til venstre).
Covid-19-behandling hos barn innebærer spesielle utfordringer. Etter som erfaringen på feltet øker, øker også kunnskapen. Vi presenterer her en oversikt over lenker til noen sentrale informasjonskilder:
Randomiserte kontrollerte studier (RCT) er gullstandarden for kliniske forsøk. Men i noen tilfeller, som når pasientgruppene er små eller behandlingen for en alvorlig sykdom endres raskt, kan det være svært vanskelig og tidkrevende å finne tilstrekkelig antall personer som oppfyller kriteriene for en randomisert kontrollgruppe. Nå tyder nye studier på at eksterne kontroller kan genereres fra elektroniske helseregistre, og at dette kan være en løsning i situasjoner der det er umulig å etablere en tradisjonell kontrollgruppe.
Elektroniske helseregistre kan i prinsippet fange opp de fleste opplysningene som kreves for å vurdere om inklusjons- eller eksklusjonskriteriene for en kontrollgruppe er oppfylt. Det kreves at registrene inneholder detaljerte data av høy kvalitet og i tilstrekkelig mengde. Aktuelle data i denne sammenhengen kan være alder, sykdomsstadium, tidligere og nåværende behandling, biomarkører, genetikk, funksjonsstatus og laboratorieprøver. Tidsrom og geografisk område må være samsvarende for pasient- og kontrollgruppe. Ut fra slike (anonymiserte) data kan en kontrollgruppe, dvs. en kontekst for tolkning, settes opp.
Det er usikkerhet og feilkilder knyttet til registergenererte eksterne kontroller. I blant er dataene i registeret ikke tilstrekkelige til at alle inklusjons- og eksklusjonskriteriene i en studie kan vurderes, i så fall skal dette beskrives. Andre feilkilder kan være at de eksterne kontrollene har fått en personlig tilpasset behandling som avviker fra den standardiserte, eller at registeropplysninger kan være feil skrevet inn pga stort arbeidspress i en stressende klinisk hverdag.
Eksempler på studier som belyser metoder, egnethet, fordeler, feilkilder og utfordringer ved registergenererte kontrollgrupper, er:
Vaksiner mot SARS-CoV-2-viruset har vært i bruk siden januar. Etter som erfaringen med vaksinene har økt, øker også kunnskapen om uønskede effekter. Vi presenterer her noen sentrale informasjonskilder om eventuelle bivirkninger knyttet til COVID-19-vaksiner.
Statens legemiddelverk (SLV) har en egen side – Bivirkningsrapporter for koronavaksiner – der de publiserer ukentlige rapporter med oversikt over mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon. Rapportene publiseres vanligvis hver torsdag. Her finner du også informasjon om bivirkningsovervåkingen av koronavaksiner og om hvordan innkomne bivirkningsmeldinger behandles. Legemiddelverket samarbeider med europeiske legemiddelmyndigheter (European Medicines Agency – EMA), se deres nettside Monitoring of COVID-19 medicines. Der kan du også søke opp nyheter om SARS-CoV-2-vaksinene.
Folkehelseinstituttet (FHI) har en egen temaside med aktuell informasjon om koronavaksinasjonsprogrammet. Vaksinebivirkninger meldes inn av helsepersonell til BIVAK (FHI) og registreres i Legemiddelverkets bivirkningsregister.
Tidsskriftet New England Journal of Medicine (NEJM) har samlet sitt innhold om Covid-19 på siden Coronavirus (Covid-19). Her finnes en stor samling av forskningsartikler, podkaster, vaksine-temasider, vaksine-FAQ, «treatment simulations», informasjonsfilmer og mye mer.
Blant disse er to artikler om mulige bivirkninger av Astra-Zeneca-vaksinen:
De fleste COVID-19-vaksinene som er godkjent eller er under utprøving, retter seg mot spike-proteinet på overflaten av viruspartiklene. Dette proteinet må fungere for at viruset skal kunne binde seg til og infisere en vertscelle. Vaksinene tilfører spike-proteinet (antigenet) i en eller annen form, og kroppens immunsystem reagerer med å produsere antistoffer som setter spike-proteinet ut av spill. Vaksinene tilfører antigenet på ulike måter. I denne artikkelen finner du en oversikt over hovedtypene av vaksiner og lenker til informasjon om vaksineutviklingen og de aktuelle vaksinekandidatene.
Vaksinemekanismer, hovedtyper
Nukleinsyre – RNA eller DNA
Nukleinsyrevaksiner tilfører genkoden (produksjonskoden) i form av mRNA eller DNA for spike-proteinet, slik at kroppen selv kan lage det rene og ufarlige antigenet som utløser immunresponsen og dermed produksjon av antistoffer. Dette er en ny vaksineteknologi som er raskere og mer fleksibel enn tidligere metoder. Det er til nå to godkjente mRNA-vaksiner: Comirnaty fra Pfizer-BioNTech og Covid-19 Vaccine Moderna. DNA-vaksiner virker på tilsvarende måte, men her må koden komme inn i cellekjernen for å bli oversatt til mRNA. En ulempe ved DNA-vaksiner kan være at immunresponsen ikke er så god som for RNA-vaksiner og at de kan kreve spesialutstyr ved tilførsel. Flere mRNA- og DNA-vaksiner er i utprøvingsfasen.
Virusvektor, replikerende eller ikke-replikerende
Virusvektorvaksiner inneholder ikke SARS-CoV-2-viruset, men et annet virus som er genmodifisert ved at DNA for spike-proteinet er bygd inn i dette virusets arveanlegg. Den innebygde DNA-biten fører til produksjon av spike-protein, som så utløser den ønskede immunresponsen. Ikke-replikerende virusvektorvaksiner er bl.a den nå godkjente COVID-19 Vaccine AstraZeneca, dessuten Johnson & Johnson (Janssen) og Sputnik (Russland). Replikerende (bærerviruset kan reprodusere seg selv i vertscellene) virusvektorvaksiner er under utprøving.
Inaktiverte viruspartikler
Disse vaksinene inneholder inaktiverte (drepte) SARS-CoV-2-viruspartikler inkludert spike-proteinet. De kombineres ofte med stoffer som forsterker immunresponsen (adjuvans). Vaksiner av denne typen utprøves bl a. i Kina og India.
Partiklene i slike vaksiner har tilstrekkelig stor likhet i kjemisk oppbygning med SARS-CoV-2-viruset til å gi immunrespons, men kan ikke gi infeksjon. Vaksiner med viruslignende partikler utprøves bl. a. i Canada.
Informasjonskilder
Som eksemplene ovenfor viser, er et stort antall vaksinekandidater med ulike virkemåter under utvikling og testing. De fleste virker etter en av de nevnte mekanismene, men også andre typer utforskes. Informasjonskilder som gir et mer fullstendig bilde av typer, status og teknologier, er:
Legemiddelaktuelt 