Kontrollpunkthemmere (immune checkpoint inhibitors) setter immunsystemet i stand til å angripe kreftceller

Kilde: Colorbox

Kreftsykdommer som melanom og lungekreft, som det hittil ikke har vært god behandling for, kan nå behandles med kontrollpunkthemmere, også kalt sjekkpunkthemmere.

Tumorceller har en mekanisme som hemmer immunsystemet i å oppdage dem. Kontrollpunkthemmerne hindrer denne mekanismen, slik at kreftcellene ikke kommer unna. Immunsystemets T-celler kan dermed bli aktive og angripe kreftcellene. I litteraturen brukes uttrykk som at bremsene i immunsystemet blir slått av eller at kreftcellene mister usynlighetskappen.

Kontrollpunkthemmere ser ut til å virke best på tumorer med mange mutasjoner, som for eksempel melanom. Det er mulig at kombinasjon med cytostatika kan gjøre også andre tumorer følsomme for denne behandlingen.

Noen informasjonskilder om kontrollpunkthemmere er

• Banebrytende basalforskning – Nobelprisen i medisin 2018: Kontrollpunkthemmere gir håp til kreftpasienter (Tidsskrift for Den norske legeforening, desember 2018)
• Combination immunotherapy: the emerging treatment that removes cancer’s «cloak of invisibility» (British Medical Journal, april 2019)
• Immune checkpoint inhibitors (animasjonsfilm fra National Cancer Institute, USA)
• Principles of cancer immunotherapy (UpToDate, oppslagsverk i Helsebiblioteket.no).

Forskningen som førte fram til behandling med kontrollpunkthemmere, ble belønnet med Nobelprisen i medisin for 2018.

 

 

Behandling av forgiftninger – emneside og nyhetsbrev fra Helsebiblioteket.no

Foto: Helsebiblioteket.no

Helsebiblioteket har en egen emneside om forgiftninger. Her finner du informasjon om forgiftningsårsaker og behandling. Redaksjonen utgir også et nyhetsbrev. Bak både emneside og nyhetsbrev står Giftinformasjonen i Folkehelseinstituttet.

På emnesiden Forgiftninger  finner du Giftinformasjonens behandlingsanbefalinger for ulike forgiftninger. Antidotdatabasen gir oversikt over antidoter og hvor i Norge de finnes på lager. Du kan også finne tidsskrifter, databaser og oppslagsverk.

Nyhetsbrev om emnesiden Forgiftninger utgis 2-3 ganger i året. Utgave 1-2019 er nettopp publisert. Det inneholder nye og oppdaterte behandlingsanbefalinger om blant annet NSAIDS, metotreksat og metylfenidat, tiltak ved huggormforgiftning og toksisiteten av liljekonvall.

Legemidler på utenlandsreise

Foto: Colourbox

Egne anbefalinger og regler gjelder for legemidler på utenlandsreise. I denne artikkelen finner du en samling av informasjonskilder, både om medisinske råd og lovbestemmelser.

• Reiseråd (Folkehelseinstituttet)
• Reisemedisin (Norsk legemiddelhåndbok)
• Reisevaksinasjon (Folkehelseinstituttet)
• Reisevaksiner – hva bør du vite? (Norsk Farmaceutisk Tidsskrift)
• Oppdaterte råd om vaksiner ved utenlandsreiser (Folkehelseinstituttet)
• Beskyttelse mot resistente bakterier ved utenlandsreiser (Folkehelseinstituttet)
• Utenlandsreiser og smittevern – veileder for helsepersonell (Folkehelseinstituttet)
• Malariaveilederen (Folkehelseinstituttet)
• Malaria – hva bør du vite? (Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 4/2019)
• Brosjyren Gode råd for god reise (Folkehelseinstituttet)
• 10 medisintips for ferien (Statens legemiddelverk)
• Medisiner på utenlandsreise og Sol og legemidler – unngå hudreaksjoner (Helsenorge)
• Schengen-attest  (Statens legemiddelverk)
• På utenlandsreise med kjæledyr og legemidler (Statens legemiddelverk)
• Import av legemidler til personlig bruk ved medbringing på reise (Statens legemiddelverk)

Artikkelen ble oppdatert 20.06.2019 og 01.08.2019.

Reisemedisin – nytt kapittel i Norsk legemiddelhåndbok

Foto: Norsk legemiddelhåndbok

Mange spørsmål om legemidler melder seg i forbindelse med reiser, både medisinske og juridiske. Legemiddelhåndboka inneholder informasjon og gode råd.

Kapitlet Reisemedisin tar opp følgende emner:

• infeksjoner
• høydemedisin, akutt høydesyke
• døgnrytmeforstyrrelser ved forflytning over tidssoner
• farlige dyr
• venøs trombombolisme
• reisesyke
• forstoppelse
• solforbrenning
• import/eksport av legemidler – hva er tillatt å ta med?
• «falske» legemidler
• utøy, veggdyr etc.

Forfattere er Frank Olav Pettersen og Morten Rostrup, og kapitlet ble publisert i april 2019.

Gode råd finnes også på Folkehelseinstituttets sider Gode råd for god reise og Reiseråd.

Informasjon om hiv-legemidler

HIV-infeksjon behandles med ulike kombinasjoner av legemidler. Behandlingen er livslang, og behandlingsavbrudd må unngås. Det er derfor viktig å individualisere behandlingen, slik at den er praktisk å gjennomføre i hverdagen, bivirkninger kan reduseres og interaksjoner unngås. Vi presenterer her noen informasjonskilder som kan være til hjelp.

Nettsiden www.hivfag.no utgis av Norsk forening for infeksjonsmedisin. Den inneholder faglige retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv. Siden oppdateres jevnlig. Teksten er organisert i hovedkapitler, og det er enkelt å finne den informasjonen man søker.

Nettsiden HIV Drug Interactions utgis av University of Liverpool, og inneholder

• Interaction Checker – de aktuelle legemidlene krysses av i alfabetiske lister, og eventuelle interaksjoner vises straks.
• Educational videos – miniforelesninger om farmakologi, HIV og interaksjoner.
• Prescribing Resources – oversikter i PDF-format om interaksjoner, valg av terapi  og farmakokinetiske egenskaper for de ulike legemidlene.
• App – Liverpool HIV iChart.

En sentral kilde er også kapitlet Hiv-infeksjon og aids i Norsk legemiddelhåndbok.

Quick takes (NEJM) – nye forskningsartikler i visuelt format på 3 minutter

Quick takes er en samling korte videofilmer produsert av tidsskriftet New England Journal of Medicine (NEJM). Ved hjelp av oversiktlige og korte animasjoner presenteres nøkkelfunn fra forskningen og mulige konsekvenser av disse funnene.

Filmene omfatter også resultater fra legemiddelforskning. Her er noen eksempler:

Andexanet alfa for reversal of factor Xa inhibitors

A shorter regimen for tuberculosis

Profylactic antibiotics before miscarriage surgery

Oral versus intravenous antibiotics for endocarditis

«Quick takes er en av flere kategorier under «Multimedia» på NEJMs nettside. Der finner du også andre ressurser å dra nytte av.

 

 

 

 

Tumoragnostiske legemidler

Tumoragnostiske legemidler representerer en ny behandlingsvei for kreftsykdommer. De retter seg mot mekanismer (onkogener, mutasjoner) som er felles for utvikling av flere typer svulster, og kalles «tumoragnostiske» fordi de er «uten kunnskap om tumoren». I motsetning til tradisjonell behandling, som er valgt ut fra egenskaper ved den aktuelle krefttypen, kan disse legemidlene brukes ved flere kreftsykdommer.

To tumoragnostiske legemidler er hittil godkjent av FDA; pembrolizumab (rettet mot reseptoren (PD1) og larotrektinib (rettet mot onkogenet NTRK). Du kan lese om de to midlene i artikkelen Tumoragnostiske legemidler og fremtidig kreftbehandling (Tidsskrift for den norske legeforening, mars 2019).

Informasjon om pembrolizumab og larotrektinib kan søkes opp i oppslagsverkene IBM Micromedex og UpToDate i Helsebiblioteket.no. En larotrektinid-studie er publisert i New England Journal of Medicine, se Efficacy of larotrectinib in TRK fusion-positive cancers in adults and children.

Tumoragnostiske legemidler kan åpne for bedre utprøvningsmodeller ved sjeldne kreftsykdommer fordi legemidlene kan brukes ved flere tilstander og pasientgrunnlaget dermed blir større. Dette er tema i lederartikkelen Developing anticancer drugs in orphan molecular entities – a paradigm under construction (New England Journal of Medicine, februar 2018)

 

 

Nytt fra Helsebiblioteket: McMaster PLUS oppdateres!

Fra mars 2019 har McMaster PLUS og nyhetstjenesten fra McMaster fått nytt navn, ACCESSSS. Grensesnittet er også oppdatert. Innholdet er det samme, men «innpakningen» er ny. I tillegg er den nye definisjonen av kunnskapspyramiden (5S-modellen) tatt inn i designet (1). Helsebiblioteket har nå valgt å kalle tjenesten for Pyramidesøket.

Pyramidesøket er fortsatt en søkemotor som søker samtidig i flere ledende medisinske oppslagsverk, systematisk utarbeidede anbefalinger og oversiktsartikler samt i kvalitetsvurderte primærstudier. I tillegg kan du melde deg på en nyhetstjeneste som sender deg kvalitetsvurderte oppsummeringer av ny forskning. Dette er en enkel og god måte å holde seg faglig oppdatert på innenfor eget fagområde. Helsebiblioteket.no samarbeider med McMaster University i Canada om Pyramidesøket.

1. Alper BS, Haynes RB. EBHC pyramid 5.0 for accessing preappraised evidence and guidance. Evid Based Med, 2016 doi: 10.1136/ebmed-2016-110447.

Av Irene Wiik Langengen, Helsebiblioteket.no

Legemiddelbehandling av epilepsi – individuell tilpasning

Legemidler er en vesentlig del av behandlingen ved epilepsi. Behandlingen kan være livslang. På grunn av variasjoner i anfallstyper, legemiddelomsetning i kroppen, interaksjoner og andre faktorer må behandlingen tilpasses hver enkelt pasient. Bivirkninger kan også være en utfordring. Nye legemidler og gode analysemetoder har gjort det enklere å finne individualiserte og balanserte kombinasjoner av legemidler.

I denne artikkelen finner du lenker til informasjonskilder om tilpasning av legemiddelbehandling ved epilepsi.

Om virkningsmekanismen for de ulike legemidlene: Hvordan virker antiepileptika? Artikkel i Tidsskriftet (Den norske legeforening), januar 2014.

Om tilpasning av legemiddeldoser (terapeutisk legemiddelmonitorering, TDM): Felles referanseområder for antiepileptika – Artikkel i Tidsskriftet (Den norske legeforening), juni 2017.

Om legemiddelanalyser: antiepileptika på OUS Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) eller farmakologiteamet ved SSE eller Farmakologiportalen.no.

Om individuell tilpasning: Best mulig behandling med antiepileptika for den enkelte pasient! Artikkel i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 2/2015, Epilepsi og eldre, Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 12/2017.

Pasientinformasjon: generelt om bruk av antiepileptika, informasjonsark om de enkelte legemidlene og e-læringskurs på nettsiden Epilepsimedisiner – antiepileptika (OUS)