Covid-19-behandling hos barn innebærer spesielle utfordringer. Etter som erfaringen på feltet øker, øker også kunnskapen. Vi presenterer her en oversikt over lenker til noen sentrale informasjonskilder:
Randomiserte kontrollerte studier (RCT) er gullstandarden for kliniske forsøk. Men i noen tilfeller, som når pasientgruppene er små eller behandlingen for en alvorlig sykdom endres raskt, kan det være svært vanskelig og tidkrevende å finne tilstrekkelig antall personer som oppfyller kriteriene for en randomisert kontrollgruppe. Nå tyder nye studier på at eksterne kontroller kan genereres fra elektroniske helseregistre, og at dette kan være en løsning i situasjoner der det er umulig å etablere en tradisjonell kontrollgruppe.
Elektroniske helseregistre kan i prinsippet fange opp de fleste opplysningene som kreves for å vurdere om inklusjons- eller eksklusjonskriteriene for en kontrollgruppe er oppfylt. Det kreves at registrene inneholder detaljerte data av høy kvalitet og i tilstrekkelig mengde. Aktuelle data i denne sammenhengen kan være alder, sykdomsstadium, tidligere og nåværende behandling, biomarkører, genetikk, funksjonsstatus og laboratorieprøver. Tidsrom og geografisk område må være samsvarende for pasient- og kontrollgruppe. Ut fra slike (anonymiserte) data kan en kontrollgruppe, dvs. en kontekst for tolkning, settes opp.
Det er usikkerhet og feilkilder knyttet til registergenererte eksterne kontroller. I blant er dataene i registeret ikke tilstrekkelige til at alle inklusjons- og eksklusjonskriteriene i en studie kan vurderes, i så fall skal dette beskrives. Andre feilkilder kan være at de eksterne kontrollene har fått en personlig tilpasset behandling som avviker fra den standardiserte, eller at registeropplysninger kan være feil skrevet inn pga stort arbeidspress i en stressende klinisk hverdag.
Eksempler på studier som belyser metoder, egnethet, fordeler, feilkilder og utfordringer ved registergenererte kontrollgrupper, er:
Vaksiner mot SARS-CoV-2-viruset har vært i bruk siden januar. Etter som erfaringen med vaksinene har økt, øker også kunnskapen om uønskede effekter. Vi presenterer her noen sentrale informasjonskilder om eventuelle bivirkninger knyttet til COVID-19-vaksiner.
Statens legemiddelverk (SLV) har en egen side – Bivirkningsrapporter for koronavaksiner – der de publiserer ukentlige rapporter med oversikt over mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon. Rapportene publiseres vanligvis hver torsdag. Her finner du også informasjon om bivirkningsovervåkingen av koronavaksiner og om hvordan innkomne bivirkningsmeldinger behandles. Legemiddelverket samarbeider med europeiske legemiddelmyndigheter (European Medicines Agency – EMA), se deres nettside Monitoring of COVID-19 medicines. Der kan du også søke opp nyheter om SARS-CoV-2-vaksinene.
Folkehelseinstituttet (FHI) har en egen temaside med aktuell informasjon om koronavaksinasjonsprogrammet. Vaksinebivirkninger meldes inn av helsepersonell til BIVAK (FHI) og registreres i Legemiddelverkets bivirkningsregister.
Tidsskriftet New England Journal of Medicine (NEJM) har samlet sitt innhold om Covid-19 på siden Coronavirus (Covid-19). Her finnes en stor samling av forskningsartikler, podkaster, vaksine-temasider, vaksine-FAQ, «treatment simulations», informasjonsfilmer og mye mer.
Blant disse er to artikler om mulige bivirkninger av Astra-Zeneca-vaksinen:
De fleste COVID-19-vaksinene som er godkjent eller er under utprøving, retter seg mot spike-proteinet på overflaten av viruspartiklene. Dette proteinet må fungere for at viruset skal kunne binde seg til og infisere en vertscelle. Vaksinene tilfører spike-proteinet (antigenet) i en eller annen form, og kroppens immunsystem reagerer med å produsere antistoffer som setter spike-proteinet ut av spill. Vaksinene tilfører antigenet på ulike måter. I denne artikkelen finner du en oversikt over hovedtypene av vaksiner og lenker til informasjon om vaksineutviklingen og de aktuelle vaksinekandidatene.
Vaksinemekanismer, hovedtyper
Nukleinsyre – RNA eller DNA
Nukleinsyrevaksiner tilfører genkoden (produksjonskoden) i form av mRNA eller DNA for spike-proteinet, slik at kroppen selv kan lage det rene og ufarlige antigenet som utløser immunresponsen og dermed produksjon av antistoffer. Dette er en ny vaksineteknologi som er raskere og mer fleksibel enn tidligere metoder. Det er til nå to godkjente mRNA-vaksiner: Comirnaty fra Pfizer-BioNTech og Covid-19 Vaccine Moderna. DNA-vaksiner virker på tilsvarende måte, men her må koden komme inn i cellekjernen for å bli oversatt til mRNA. En ulempe ved DNA-vaksiner kan være at immunresponsen ikke er så god som for RNA-vaksiner og at de kan kreve spesialutstyr ved tilførsel. Flere mRNA- og DNA-vaksiner er i utprøvingsfasen.
Virusvektor, replikerende eller ikke-replikerende
Virusvektorvaksiner inneholder ikke SARS-CoV-2-viruset, men et annet virus som er genmodifisert ved at DNA for spike-proteinet er bygd inn i dette virusets arveanlegg. Den innebygde DNA-biten fører til produksjon av spike-protein, som så utløser den ønskede immunresponsen. Ikke-replikerende virusvektorvaksiner er bl.a den nå godkjente COVID-19 Vaccine AstraZeneca, dessuten Johnson & Johnson (Janssen) og Sputnik (Russland). Replikerende (bærerviruset kan reprodusere seg selv i vertscellene) virusvektorvaksiner er under utprøving.
Inaktiverte viruspartikler
Disse vaksinene inneholder inaktiverte (drepte) SARS-CoV-2-viruspartikler inkludert spike-proteinet. De kombineres ofte med stoffer som forsterker immunresponsen (adjuvans). Vaksiner av denne typen utprøves bl a. i Kina og India.
Partiklene i slike vaksiner har tilstrekkelig stor likhet i kjemisk oppbygning med SARS-CoV-2-viruset til å gi immunrespons, men kan ikke gi infeksjon. Vaksiner med viruslignende partikler utprøves bl. a. i Canada.
Informasjonskilder
Som eksemplene ovenfor viser, er et stort antall vaksinekandidater med ulike virkemåter under utvikling og testing. De fleste virker etter en av de nevnte mekanismene, men også andre typer utforskes. Informasjonskilder som gir et mer fullstendig bilde av typer, status og teknologier, er:
IBM Micromedex er et omfattende, internasjonalt og praksisnært legemiddeloppslagsverk som du får via Helsebiblioteket.no. Benytt gjerne brukerveiledningene på startsiden for å lære å finne raskt fram til den informasjonen du søker – som legemiddelomtaler, oversikter, nyheter, interaksjonsverktøy, legemidler til nyfødte, tabeller for mulige kombinasjoner av intravenøse legemidler og mye mer.
Det monoklonale antistoffet bamlanivimab er midlertidig godkjent av FDA til bruk ved påvist mild til moderat SARS-CoV-2-infeksjon der det er fare for forverring og/eller sykehusinnleggelse. Det skal gis som én intravenøs dose så snart som mulig etter positiv COVID-19-test og senest innen 10 dager etter symptomstart. Bamlanivimab kan ha negative kliniske effekter hos pasienter som får oksygen eller pustehjelp, og skal derfor ikke brukes etter sykehusinnleggelse.
Bamlanivimab ser ut til å gi raskere reduksjon i «viral load» sammenlignet med placebo. Detaljert informasjon og faktaark finnes i artikkelen Select Press Reeases and Resources på nettsidene til produsenten, Eli Lilly. Se også nyhetsmeldingene fra FDA og Eli Lilly. (Obs nyere lenker lenger ned i denne artikkelen.)
Data for bamlanivimab finner du i legemiddeloppslagsverket IBM Micromedex. Ved å søke på «bamlanivimab» kommer du til en oppdatert omtale der du kan velge mellom to faner, «Quick Answers» og «In-depth Answers».
Hovedtema på årets Vaksinedag og Smitteverndager var Covid-19-pandemien, inkludert Covid-19-vaksiner. Emnet ble godt belyst fra ulike vinkler: nasjonale planer, vaksineutvikling og aktuelle vaksinetyper pr oktober 2020, godkjenningsprosess og sikkerhetsrutiner. Disse nyttige foredragene er nå tilgjengelige digitalt på FHIs nettsider.
Remdesivir i form av injeksjonspreparatet Veklury har fått midlertidig FDA-godkjenning. Studiene så langt har imidlertid vist varierende resultater. Her presenterer vi lenker til noen av de sentrale dokumentene.
