COVID-19-vaksinen mRNA-1273 er klar for bred utprøving etter lovende resultater i innledende studier. Vaksinen induserte produksjon av effektive antistoffer i forsøkspersonene, og antistoffene ble dannet i mengder tilsvarende nivåene i pasienter som har blitt friske av COVID-19. Dette er den første av de ca. 120 vaksinekandidatene mot SARS-CoV-2-viruset som skal utprøves i stor skala .

I den publiserte studien om mRNA-1273, An mRNA vaccine against SARS-CoV-2 – preliminary report  (New England Journal of Medicine, 14. juli 2020), fikk forsøkspersonene henholdsvis 25, 100 og 250 mikrogram, først som en «priming»-dose og etter 28 dager som en «boost»-dose. Målet var å evaluere sikkerhet og immunogenisitet for vaksinen. Antistoff-responsen viste seg å bli større med økende dose. Bivirkningene var milde til moderate for de to laveste dosene. Resultatene fra de innledende studiene ble vurdert som gode nok til å støtte videre utprøving i en stor gruppe, inkludert personer i risikogruppene. Denne utprøvingen skal etter planen starte om kort tid.

Selv om mRNA-1273-vaksinen virker lovende så langt, vet vi ennå for lite om effekt over tid, sikkerhet og andre egenskaper. Mye arbeid står derfor igjen før vi har tilstrekkelig kunnskap til å ta den i bruk.

mRNA-1273-vaksinen utvikles av selskapet Moderna, Massachusetts, USA, som har spesialisert seg på mRNA-teknologi. Vaksinen virker via et glykoprotein som er sentralt i bindingen mellom virus og vertscelle og ved inntrengingen av virus gjennom celleveggen. mRNA er «pakket inn» i lipid-nanopartikler. Innen vaksineproduksjon har mRNA-metoden fordeler når det gjelder sikkerhet og optimalisering. mRNA-vaksiner har i tillegg sterke immunstimulerende egenskaper og kan produseres raskt. De synes derfor å være spesielt godt egnet i en pandemisituasjon. Dette er grundigere beskrevet  i artikkelen Amplifying RNA-vaccine development (New England Journal of medicine, juni 2020).

En rekke andre vaksineprosjekter pågår parallelt. Noen aktuelle informasjonskilder er