Kampen mot antibiotikaresistens – enzymhemming kan være en mulig strategi

Nye publikasjoner fra norske og internasjonale forskningsmiljøer peker på hemming av bakterieenzymer som et lovende virkemiddel mot antibiotikaresistens. De forteller om gode resultater så langt.

De norske resultatene har forskere ved universitetene i Oslo og Tromsø stått for, se artikkelen Nytt hjelpestoff i kampen mot antibiotikaresistens (Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 10/2018). Forskerne har utviklet et stoff som kan binde sink og som dermed blokkerer et sinkavhengig bakterieenzym som påvirker resistens. Ved hjelp av kjemisk «skreddersøm» styres dette stoffet mot enzymer i bakterienes cellevegg, der det skal virke. Dermed påvirkes ikke de sinkavhengige enzymene i humane celler, og bivirkninger unngås.

En omfattende oversikt over stoffer som kan hemme resistensenzymer i bakterier finnes i artikkelen Molecules that inhibit bacterial resistance enzymes (Molecules 2019, 24(1), 43). Samme tidsskrift har en egen side med artikler om emnet Antibiotics and superbugs: New strategies to combat antimicrobial resistance.

Se også andre aktuelle sider:

Slik forsvarer bakteriene seg (Titan.uio.no)

Mechanisms of antibiotic resistance in enterococci  (Helsebibliotekets oppslagsverk UpToDate)

Folkehelseinstituttets temasider om antibiotikaresistens

Antibiotika og infeksjoner – hva bør du vite? (Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 9/2018

Antibiotikaresistens – nasjonal strategi 2015 – 2020  

Antibiotikaresistens – hvordan utvikler bakteriene det?

Slik forsvarer bakteriene seg – dette er overskriften på en artikkel på nettstedet Titan.uio.no. Her forklarer to forskere, Anne-Brit Kolstø og Ole Andreas Løchen Økstad, hvordan mikroorganismer kan utvikle resistens mot antibiotika. Bakterier kan for eksempel ødelegge legemidler kjemisk eller pumpe dem ut gjennom cellemembranen. De kan også få overført resistens fra andre bakterier via genetisk materiale.

Økende antibiotikaresistens kan bli et alvorlig problem i behandling av sykdommer, noe som kommer til uttrykk i regjeringens Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten.

Titan.uio.no er en nyhetsavis for realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo. De medisinske nyhetene finner du under hovedemnet Livsvitenskap.

Ny rapport: Legemiddelforbruket i Norge 2011-2015

Folkehelseinstituttet har nå publisert rapport 2016:1 om legemiddelforbruket i Norge. Rapporten gir en detaljert oversikt over salg av reseptpliktige og reseptfrie legemidler de fem siste årene.

Tallene viser blant annet at:

• gruppen hjerte- og karmidler er størst, målt i doser. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har gått kraftig ned over tid, og god legemiddelbehandling har bidratt til det.
• det er en svak nedgang i salg av antibiotika. Dette er i tråd med regjeringens Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten.

Flere detaljer finnes på Folkehelseinstituttets nettsider, se artikkelen Svak økning i legemiddelforbruket i 2015.

 

Brev til leger førte til over 3% reduksjon i antibiotikaforskrivningen

Dette er konklusjonen i en studie som nylig ble publisert på Lancet online. Over 3000 britiske allmenpraktikere som alle hadde høy forskrivning av antibiotika, mottok et brev fra helsemyndighetene med forslag til tiltak de kunne benytte for å redusere unødvendige resepter: gi pasientene råd om «self-care», tilby å utsette resepten og diskutere egen antibiotikaforskrivning med andre klinikere. Etter dette gikk forskrivningen ned med 3,3% over en 6-månedersperiode.

Fordeler med denne studien er at den var omfattende og at intervensjonen skjedde i den praktiske hverdagen. En begrensning er at den ikke målte helsemessige konsekvenser.

Studien ble publisert den 18. februar 2016 under overskriften «Provision of social norm feedback to high prescribers of antibiotics in general practice: a pragmatic rational randomised controlled trial». Artikkelen kan leses på http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(16)00215-4/fulltext .

Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten

Norske helsemyndigheter har bestemt at antibiotikabruken i befolkningen skal reduseres med 30 prosent innen 2020. Hensikten er å motvirke utviklingen av antibiotikaresistens.

En rekke tiltak skal settes i verk, fra overordnede styringsverktøy til praktisk tilrettelegging. Kunnskapen om antibiotika skal styrkes på alle nivåer. Det legges vekt på forebygging av infeksjoner, blant annet gjennom bedre vaksinasjonsdekning og innføring av vaksinasjonsprogram for voksne.

Tiltakene er nærmere beskrevet i Helse- og omsorgsdepartementets Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, som ble publisert i januar 2016.

Åse Skjerdal, http://www.helsebiblioteket.no/legemidler

Antibiotika-læring på nett for alle

Antibiotika må brukes med vett og forstand i dag hvis de skal være effektive også i morgen. God kunnskap hos alle involverte blir avgjørende. Her er tre engelskspråklige nettsteder med livsviktig lærdom og konkrete tiltak for alle:

e-BUG – fakta, quiz, spill og undervisningsopplegg tilpasset barn og unge. En norsk versjon er under arbeid. Du kan lese mer om e-BUG på Folkehelseinstituttets nettsider.

EAAD – European and Australian Antibiotic Awareness Day.

Antibiotic Guardian Campaign

Åse Skjerdal, www.helsebiblioteket.no/legemidler

 

 

 

Antibiotikaresistens – nasjonal strategi 2015-2020

Tilgang til virksomme antibiotika er en helt nødvendig forutsetning for at dagens medisinske behandling skal kunne gjennomføres. Vi ser nå økende resistens mot antibiotika, ikke bare internasjonalt, men også i Norge. Det er derfor nødvendig å sette i gang tiltak for å motvirke denne utviklingen, slik at antibiotika kan ha effekt også i fremtiden.

Regjeringen har utgitt dokumentet Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020.  Her beskrives ambisiøse mål for de neste årene og de tiltakene som må til.