Tilpasning og oppfølging av legemiddelbehandling hos eldre

Foto: Helsebiblioteket, Håkon Harriss

Legemiddelbehandling hos eldre innebærer spesielle utfordringer. Virkningen av legemidlene kan være endret, og risikoen for bivirkninger er høy. Valg av legemidler og doser må derfor være tilpasset den enkelte, og behandlingen bør vurderes med jevne mellomrom og eventuelt justeres.

I Helsebiblioteket finnes hjelpemidler for å oppnå et godt behandlingsresultat med færrest mulig bivirkninger for den eldre pasienten:

Om valg av legemidler

START/STOPP-kriteriene

NorGeP-kriteriene

NorGeP-NH-kriteriene

Hjerte- og karsykdommer hos eldre

Okloka listan / Olämpliga läkemedel till äldre

Om tilpasning av doser

Norsk legemiddelhåndbok – Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon

Norsk legemiddelhåndbok – Legemiddeldosering ved sykdom i mage, tarm, lever eller hjerte, nevrologisk sykdom

Oppslagsverket UpToDate – søk på legemidlet, finn informasjon under «Dosing: Geriatric».

Oppslagsverket IBM Micromedex – søk på legemidlet, finn informasjon under «Adult dosing»

Om vurdering og justering av pågående legemiddelbehandling

Legemiddelgjennomgang – elektronisk sjekkliste, se spesielt avsnittet «Legemidler som bør unngås til pasienter over 65 år».

STOPPFrail – avmedisinering av skrøpelige eldre med begrenset forventet levetid.

Helsebibliotekets side om legemiddelgjennomgang

Mer informasjon:

«Problemlegemidler – risikable og uhensiktsmessige legemidler», foredrag av dr. Morten Finckenhagen på Primærmedisinsk uke 2014. Her gjennomgås den risikable og den uhensiktsmessige gruppen av legemidler grundig. Antikolinerge bivirkninger viser seg å være et fellestrekk for risikolegemidlene.

Artikkelen «Drug prescribing for older adults» i oppslagsverket UpToDate, spesielt avsnittet «A stepwise approach to prescribing». Artikkelen inneholder oversikter og tabeller, blant annet over antikolinerge virkninger av legemidler.

Se også Helsebibliotekets side om eldre og legemidler.

 

 

FAS UT og STOPPFrail – to informasjonskilder ved legemiddelnedtrapping

Foto: Helsebiblioteket, Håkon Harriss

FAS UT og STOPPFrail er nyttige hjelpemidler ved vurdering og optimalisering av legemiddelbehandling. Spesielt for eldre pasienter er det nødvendig å gjennomføre legemiddelgjennomganger med jevne mellomrom, siden de ofte står på mange legemidler og dessuten er ekstra sårbare for bivirkninger. Utfasing eller justering av et legemiddel kan bedre livskvaliteten.

FAS UT er en svensk håndbok med informasjon om mer enn 200 legemidler. Boken inneholder vitenskapelig grunnlag og kliniske erfaringer ved seponering. Den er skrevet av Claes Lundgren i samarbeid med legemiddelkomitéer i hele Sverige. Håndboken finnes også i digital utgave.

STOPPFrail (Screening Tool of Older Persons Prescriptions in Frail adults with limited life expectancy) er et forskrivningsverktøy til hjelp ved avmedisinering hos spesielt sårbare eldre med begrenset forventet levetid. Det er en liste over uhensiktsmessige legemidler hos pasienter som oppfyller definerte kriterier, og de 27 punktene er samlet i en oversiktlig tabell. STOPPFRail er utviklet i Irland og oversatt til norsk.

Diabetes 2 og forebygging av langtidskomplikasjoner – ny oversiktsartikkel

Foto: British Medical Journal

I januar 2017-utgaven av British Medical Journal (BMJ) er det en artikkel med overskrift How to prevent the microvascular complications of type 2 diabetes beyond glucose control. Dette er en «State of the art review» som tar for seg forebygging av langtidsskader i øyne, nyrer og nevrologisk funksjon som følge av mikrovaskulære komplikasjoner av diabetes type 2. Artikkelen er fritt tilgjengelig gjennom Helsebiblioteket.no.

For norske retningslinjer, se Nasjonal faglig retningslinje for diabetes fra Helsedirektoratet. Se også siden Endokrinologi på Helsebiblioteket.no med oppslagsverk, veiledere, oppsummert forskning, prosedyrer og mer om diabetes type 2. Tidsskrift for den norske legeforening har en egen side med norske publikasjoner innen endokrinologi.

Informasjon om legemidler i sonde

Legemidler er ikke laget for å gis gjennom sonde. I noen situasjoner kan det likevel være eneste mulighet. I slike tilfeller har helsepersonell ansvaret for å vurdere om tilførsel via sonde er forsvarlig.

For tabletter må det vurderes om de kan knuses, om partiklene blir små nok og om svinnet ved knusingen er innenfor grensene. Noen typer kapsler kan åpnes og pulveret gis i sonde, men ikke alle. Legemidler kan reagere med matrester eller med plastmaterialet i sonden. Om sonden går til eller forbi magesekken kan ha betydning for opptak av legemidlet.

Veiledning, oversikter og gode råd finnes på siden Nyttig informasjon om administrering av legemidler i sonde/PEG, som er en del av nettstedet til Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn.

Cochrane-oversikt: Legemidler for søvnforstyrrelser ved demens

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt om bruk av legemidler for søvnforstyrrelser hos personer med demens.

Forskerne inkluderte studier med tre legemidler, melatonin (fire studier), trazodon (én studie) og ramelteon (én studie), men studiene var få, små og en av dem inneholdt begrenset informasjon.

Forskerne oppdaget en klar mangel på dokumentasjon som kan gi råd om medikamentell behandling av søvnproblemer hos personer med demens. Spesielt fant de at det ikke fantes RCTer av flere legemidler som ofte forskrives til demens-pasienter med søvnproblemer, deriblant både benzodiazepin-baserte sovemidler og ikke-benzodiazepin-baserte sovemidler.  Dette til tross for at det er betydelig usikkerhet om balansen mellom fordeler og risiko assosiert med disse vanlige behandlingene.

Sjekkliste for legemiddelgjennomgang

Sjekkliste for legemiddelgjennomgang er en kortversjon av Helsedirektoratets Veileder om legemiddelgjennomganger, og inneholder nøkkelinformasjon samlet på to sider.

Ved å klikke på ATC-kodene i sjekklista gjør du oppslag i Felleskatalogen på disse kodene. Dermed blir det enkelt og raskt å finne ut om noen av de preparatene som pasienten står på, bør vurderes justert eller skiftet ut.

På sjekklista finner du en konkret og punktvis metode for legemiddelgjennomgang i praksis; for forberedelsesfasen, samtalen med pasienten og oppfølgingsfasen. Du får også en oversikt over de viktigste legemidlene og legemiddelgruppene som har størst risiko for alvorlige bivirkninger.

Sjekklista er utgitt av Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet og Pasientsikkerhetsprogrammet.

Legemiddelsikkerhet – forskningsnytt

Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har nylig publisert et nyhetsbrev med flere nye artikler om legemiddelsikkerhet. I nyhetsbrevet finner du korte omtaler av studiene. De refererte artiklene er tilgjengelige, noen av dem i fulltekst:

Å fjerne legemidler hos eldre som bruker mange samtidig, systematisk oversikt i British Journal of Clinical Pharmacology,  juni 2016.

Legemidler som innebærer risiko for eldre, systematisk oversikt i Archives of Gerontology and Geriatrics,  september 2016.

Forskrivningsfeil i e-resepter, systematisk oversikt i Journal of the American Medical Informatics Association, august 2016.

Legemiddelsamstemming ved pasientoverføringer, systematisk oversikt i BMC Medical Informatics and Decision Making, august 2016.

 

Legemidler i sykehjem – hva er god praksis?

God legemiddelpraksis i sykehjem er definert i lover, forskrifter og retningslinjer, og du finner lenker til sentrale dokumenter i Helsebiblioteket.

Helsedirektoratets veileder Legetjenester i sykehjem (rundskriv IS-1436) skal hjelpe kommunene til å planlegge, oppnå og vedlikeholde god kvalitet på legetjenester i sykehjem. Se også Helsedirektoratets temaside Legetjenester og legemidler i sykehjem og hjemmetjeneste.

Lovens krav til legemiddelhåndtering i sykehjem er beskrevet i Forskrift om legemiddelhåndtering i virksomheter som yter helsehjelp.

Indikatorer för god läkemedelsterapi hos äldre

Foto: Helsebiblioteket, Håkon Harriss

Som støtte for bedret kvalitet i eldres legemiddelterapi har den svenske Socialstyrelsen satt opp indikatorer for eldres legemiddelbruk .

Dokumentet, «Indikatorer för god läkemedelsterapi hos äldre» , gir en grundig omtale av hensyn man må ta ved behandling med legemidler hos eldre, og beskriver anbefalte og uheldige legemiddelvalg ved elleve vanlige diagnoser.

Socialstyrelsen har også laget et indikatorbibliotek med oversikt og søkefunksjon.

Informativt, konkret og praktisk

Socialstyrelsens dokument inneholder fyldig bakgrunnsinformasjon og praktiske råd om bruk av legemidler til eldre pasienter og om individuelle tilpasninger.