Plantebaserte legemidler og naturlegemidler – informasjonskilder

Vi presenterer her er en oversikt over sentrale informasjonskilder om plantebaserte legemidler og naturlegemidler. Blant disse er Helsebibliotekets legemiddeloppslagsverk IBM Micromedex.

Legemiddelverket om godkjenning, bivirkninger og sikkerhet:

• Definisjoner – Definisjon på ulike typer legemidler
• Temaside om plantebaserte legemidler
• Godkjenning – Markedsføringstillatelse for naturlegemidler
• Informasjon – Kjelder til informasjon om plantebaserte legemiddel

Norsk legemiddelhåndbok, kapittel G22 – Plantebaserte legemidler og naturlegemidler og kapittel G 22.1 – Godkjente plantebaserte legemidler

RELIS – Naturmidler – bivirkningsfrie vidunderkurer?

Helsebibliotekets oppslagsverk:

• IBM Micromedex – søk på det enkelte plantebaserte legemiddel eller naturlegemiddel på startsiden eller i interaksjonsverktøyet (grå fane oppe til venstre).
• UpToDate – søk på det enkelte plantebaserte legemiddel eller naturlegemiddel, Se også artikkelen Overview of herbal medicine and herbal supplements.
• Cochrane Complementary Medicine Se også artikkelen Cochrane Complementary Medicine – kunnskapsbasert om alternativ medisin.
• National Center for Complementary and Integrative Health (NIH) – Herbs at a glance

Covid-19-vaksiner – finn forskningsartikler, vurderinger og mer i New England Journal of Medicine (NEJM)

Tidsskriftet New England Journal of Medicine (NEJM) har samlet sitt innhold om Covid-19 på siden Coronavirus (Covid-19). Her finnes en stor samling av forskningsartikler, podkaster, vaksine-temasider, vaksine-FAQ, «treatment simulations», informasjonsfilmer og mye mer.

Blant disse er to artikler om mulige bivirkninger av Astra-Zeneca-vaksinen:

Schultz et al: Thrombosis and Thrombocytopenia after ChAdOx1 nCoV-19 Vaccination (fra Norge) og Greinacher et al: Thrombotic Thrombocytopenia after ChAdOx1 nCov-19 Vaccination (fra Tyskland).

NEJM-siden om Covid-19 er for tiden åpen for alle.

Hvis du vil lese hele tidsskriftet NEJM, så er det åpent gjennom Helsebibliotekets abonnement for alle med norsk IP-adresse.

COVID-19-vaksine viser lovende resultater i publisert studie

COVID-19-vaksinen mRNA-1273 er klar for bred utprøving etter lovende resultater i innledende studier. Vaksinen induserte produksjon av effektive antistoffer i forsøkspersonene, og antistoffene ble dannet i mengder tilsvarende nivåene i pasienter som har blitt friske av COVID-19. Dette er den første av de ca. 120 vaksinekandidatene mot SARS-CoV-2-viruset som skal utprøves i stor skala .

I den publiserte studien om mRNA-1273, An mRNA vaccine against SARS-CoV-2 – preliminary report  (New England Journal of Medicine, 14. juli 2020), fikk forsøkspersonene henholdsvis 25, 100 og 250 mikrogram, først som en «priming»-dose og etter 28 dager som en «boost»-dose. Målet var å evaluere sikkerhet og immunogenisitet for vaksinen. Antistoff-responsen viste seg å bli større med økende dose. Bivirkningene var milde til moderate for de to laveste dosene. Resultatene fra de innledende studiene ble vurdert som gode nok til å støtte videre utprøving i en stor gruppe, inkludert personer i risikogruppene. Denne utprøvingen skal etter planen starte om kort tid.

Selv om mRNA-1273-vaksinen virker lovende så langt, vet vi ennå for lite om effekt over tid, sikkerhet og andre egenskaper. Mye arbeid står derfor igjen før vi har tilstrekkelig kunnskap til å ta den i bruk.

mRNA-1273-vaksinen utvikles av selskapet Moderna, Massachusetts, USA, som har spesialisert seg på mRNA-teknologi. Vaksinen virker via et glykoprotein som er sentralt i bindingen mellom virus og vertscelle og ved inntrengingen av virus gjennom celleveggen. mRNA er «pakket inn» i lipid-nanopartikler. Innen vaksineproduksjon har mRNA-metoden fordeler når det gjelder sikkerhet og optimalisering. mRNA-vaksiner har i tillegg sterke immunstimulerende egenskaper og kan produseres raskt. De synes derfor å være spesielt godt egnet i en pandemisituasjon. Dette er grundigere beskrevet  i artikkelen Amplifying RNA-vaccine development (New England Journal of medicine, juni 2020).

En rekke andre vaksineprosjekter pågår parallelt. Noen aktuelle informasjonskilder er

• Utvikling og utprøving av vaksiner til forebygging av covid-19 (Statens legemiddelverk)
• Developing Covid-19 vaccines at pandemic speed (New England Journal of Medicine, mai 2020)
• Levende kart over covid-19-forskning om vaksiner og andre forebyggende tiltak (Folkehelseinstituttet)
• COVID-19 (CEPI – New Vaccines for a Safer World)
• Pågående kliniske studier av vaksiner mot covid-19 (oversikt, det dansle Lægemiddelverket)
• Draft landscape of COVID-19 candidate vaccines (WHO)
• CinicalTrials.gov
• covid-trials.org

Helsebiblioteket har lagt ut nye emnesider om COVID-19

COVID-19-emnesidene inneholder veiledere, oppslagsverk og tidsskrifter, prosedyrer, e-læring, pasientinformasjon, primær- og oppsummert forskning, lovverk, artikler, statistikk og epidemiologi.

Legemiddelinformasjon: Slik laster du ned IBM Micromedex-mobilappene

Foto: Colourbox

Legemiddeloppslagsverket IBM Micromedex er fritt tilgjengelig for norske brukere gjennom Helsebiblioteket.no. Inkludert er tilgang til fem mobilapper med legemiddelinformasjon for den praktiske hverdagen:

• IBM Micromedex Drug Ref – legemiddelmonografier
• IBM Micromedex Drug Int – interaksjoner
• IBM Micromedex IV Comp – forlikelighet ved infusjoner
• IBM Micromedex Neofax – legemidler til nyfødte
• IBM Micromedex Pediatric – legemidler til barn.

Instruksjoner og passord for nedlasting finner du ved å klikke på «Mobile Application Access» øverst til høyre på IBM Micromedex-startsiden . På den siden du kommer til, finner du «Micromedex Apps on Mobile Devices» helt nederst. Denne lenken fører til siden med passordene.

Mobilappene kan lastes ned på iPhone- og Android-enheter.

(Artikkelen er oppdatert 21. september 2020.)

Fornyet gratis tilgang til BMJ Best Practice, UpToDate og Micromedex

Sykepleiere, leger og annet helsepersonell får også i de neste tre årene fri tilgang til verdens mest brukte medisinske oppslagsverk. Helsebiblioteket i Folkehelseinstituttet har nettopp signert kontraktene.

Les hele meldingen på nettsiden til Folkehelseinstituttet.

NORNESK – nytt nettverk for systematiske kunnskapsoppsummeringer

Norsk Nettverk for Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (NORNESK) er et nyetablert samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, norske universitet og høyskoler og andre sektorer. Målet er å øke bruken av kunnskapsoppsummeringer for å sikre at tjenester, utdanning og forskning bygger på pålitelig forskningsbasert kunnskap.

Nettverket har en egen nettside med mål og visjon for arbeidet, organisering, aktuelle kurs og lenker til andre ressurssider. Her gir de også en definisjon av begrepet systematiske kunnskapsoppsummeringer.

Å finne og bruke kunnskapsoppsummeringer

En fyldig oversikt over norske og internasjonale kilder for kunnskapsoversikter om legemidler og andre emner finnes på Helsebibliotekets side Oppsummert forskning. Norske kunnskapsoversikter er samlet på Folkehelseinstituttets side Oppsummert forskning (FHI). Nettkurset Kunnskapsbasert praksis gir en god innføring i å finne, vurdere og bruke forskningsbasert kunnskap i praksis.

 

Nytt fra Helsebiblioteket: McMaster PLUS oppdateres!

Fra mars 2019 har McMaster PLUS og nyhetstjenesten fra McMaster fått nytt navn, ACCESSSS. Grensesnittet er også oppdatert. Innholdet er det samme, men «innpakningen» er ny. I tillegg er den nye definisjonen av kunnskapspyramiden (5S-modellen) tatt inn i designet (1). Helsebiblioteket har nå valgt å kalle tjenesten for Pyramidesøket.

Pyramidesøket er fortsatt en søkemotor som søker samtidig i flere ledende medisinske oppslagsverk, systematisk utarbeidede anbefalinger og oversiktsartikler samt i kvalitetsvurderte primærstudier. I tillegg kan du melde deg på en nyhetstjeneste som sender deg kvalitetsvurderte oppsummeringer av ny forskning. Dette er en enkel og god måte å holde seg faglig oppdatert på innenfor eget fagområde. Helsebiblioteket.no samarbeider med McMaster University i Canada om Pyramidesøket.

1. Alper BS, Haynes RB. EBHC pyramid 5.0 for accessing preappraised evidence and guidance. Evid Based Med, 2016 doi: 10.1136/ebmed-2016-110447.

Av Irene Wiik Langengen, Helsebiblioteket.no

NeoFax er fritt tilgjengelig via Helsebibliotekets oppslagsverk IBM Micromedex

Foto: Helsebiblioteket.no

NeoFax er en håndbok med legemiddeldoser til nyfødte. Håndboken er i daglig bruk ved mange norske nyfødtavdelinger. Den finnes i elektronisk versjon i Helsebibliotekets oppslagsverk IBM Micromedex. Her er Neofax tilgjengelig både som nettside og som mobilapp.

Du finner NeoFax ved å gå inn på IBM Micromedex-startsiden og velge fanen NeoFax/Pediatrics (oppe til høyre).

Du kan også laste ned mobilappen Micromedex NeoFax Essentials. Instruksjoner og gjeldende passord finner du på siden for norske brukere av IBM Micromedex.  Det er viktig å følge instruksjonene på denne siden for å få gratis tilgang. Appen kan lastes ned bare via AppStore.  Informasjon om innholdet i Micromedex NeoFax Essentials finnes på IBMs nettsider.