Søk

Legemiddelaktuelt

en blogg fra Helsebiblioteket

Kategori

infeksjoner

Legemiddelbehandling ved Covid-19 – informasjonskilder

Bilde av tabletter og kapsler i ulike farger.Norske informasjonskilder

Helsedirektoratet: Legemidler og medisinsk utstyr

Legemiddelverket: Covid-19, legemidler og medisinsk utstyr

Folkehelseinstituttet: Levende forskningskart – behandlingstiltak for infiserte pasienter

RELIS

Tidsskrift for Den norske legeforening:

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift:

CEPI – New vaccines for a safer world om utvikling av vaksine for covid-19

NorCRIN – Nasjonal oversikt over covid-19-studier

NOR-COVID 19 – norsk del av en internasjonal multisenter-studie ledet av WHO, utprøving av hydroksyklorokin, remdesivir og standard behandling.

Internasjonale kilder i Helsebiblioteket

British Medical Journal (BMJ): artikler om legemidler ved covid-19

New England Journal of Medicine (NEJM): artikler om legemidler ved covid-19

JAMA: artikler om legemidler ved covid-19

Oppslagsverket BMJ Best Practice:

Oppslagsverket UpToDate:

Oppslagsverket IBM Micromedex om remdesivir og andre legemidler – skriv inn det engelske navnet på det aktuelle legemidlet i søkefeltet og finn oversikter og grundige svar (fanen In-depth answers).

PubMed –artikler om behandling av covid-19

COVID-19 – finnes det legemidler som kan hjelpe?

Etter som kunnskapen om koronaviruset SARS-CoV-2 og sykdommen COVID-19 blir større, øker også mulighetene for å finne legemidler. Flere angrepsvinkler kan tenkes. Kliniske utprøvninger av legemidler pågår.

SARS-CoV-2-viruset

Viruset består av en kjerne med genetisk materiale (RNA) omgitt av en lipid-protein-membran. På overflaten sitter en «korona» eller krone av proteiner, såkalte «spike proteins» som sørger for at viruset kan feste seg til celler og åpne dem opp, slik at RNA kan strømme inn, overta kommandoen og utnytte cellen til å produsere nye virus.

I fusjonsprosessen, dvs. bindingen mellom viruset og cellen som viruset angriper, binder «spike protein» seg til ACE2 (angiotensinkonverterende enzym 2)-reseptoren på cellen. ACE2 finnes på overflaten av en del humane celler, blant annet i luftveiene.

For at viruset skal kunne binde seg til cellen, komme seg inn og sette i gang proteinproduksjonen, kreves det at «spike protein» har en bestemt struktur, at pH-verdien er egnet, at ACE2-reseptoren er fri og at de nødvendige enzymene og byggesteinene er til stede. Legemidler kan påvirke disse forholdene. Les mer «COVID-19 – finnes det legemidler som kan hjelpe?»

Influensavaksine 2019/2020

Ill: Folkehelseinstituttet

Sammensetningen av influensavaksine varierer fra år til år. Den bestemmes av Verdens helseorganisasjon (WHO) på grunnlag av anbefalinger fra en rekke nasjonale influensasentre som overvåker influensaaktiviteten i sin del av verden.  Årets influensavaksine beskytter mot fire typer virus.

Data om årets variant finner du i artikkelen Vaksineanbefalinger influensasesongen 2019 – 2010. Her finner du dessuten kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinering samt råd og anbefalinger, brevmaler til innkalling og andre praktiske hjelpemidler.

Se også Folkehelseinstituttets temasider om influensa.

En oversikt over aktuell legemiddelbehandling får du i Helsebiblioteket.no-oppslagsverket UpToDate – Treatment of seasonal influenza in adults og influensa hos barn. Et annet oppslagsverk, BMJ Best Practice, gir en fyldig omtale av behandling, oppfølging og kunnskapsgrunnlag, se deres side Influenza infection.

Influensa – noen sentrale informasjonskilder

Ill: Folkehelseinstituttet

Årets influensatopp ventes i løpet av de neste ukene. Nedenfor finner du lenker til informasjon om forebygging og behandling av influensainfeksjon.

Norske anbefalinger og råd er samlet på Folkehelseinstituttets temasider om influensa. Data om 2019-varianten står i artikkelen Årets influensatopp ventes i februar.

En oversikt over aktuell legemiddelbehandling får du i Helsebiblioteket.no-oppslagsverket UpToDate – Treatment of seasonal influenza in adults. UpToDate har også artikler om influensa hos barn. Et annet oppslagsverk, BMJ Best Practice, gir en fyldig omtale av diagnose, behandling, oppfølging og kunnskapsgrunnlag, se deres side Influenza infection.

 

Brev til leger førte til over 3% reduksjon i antibiotikaforskrivningen

antibiotikum

Dette er konklusjonen i en studie som nylig ble publisert på Lancet online. Over 3000 britiske allmenpraktikere som alle hadde høy forskrivning av antibiotika, mottok et brev fra helsemyndighetene med forslag til tiltak de kunne benytte for å redusere unødvendige resepter: gi pasientene råd om «self-care», tilby å utsette resepten og diskutere egen antibiotikaforskrivning med andre klinikere. Etter dette gikk forskrivningen ned med 3,3% over en 6-månedersperiode.

Fordeler med denne studien er at den var omfattende og at intervensjonen skjedde i den praktiske hverdagen. En begrensning er at den ikke målte helsemessige konsekvenser.

Studien ble publisert den 18. februar 2016 under overskriften «Provision of social norm feedback to high prescribers of antibiotics in general practice: a pragmatic rational randomised controlled trial». Artikkelen kan leses på http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(16)00215-4/fulltext .

Zikafeber – les mer på Folkehelseinstituttets temaside

FHI logoFolkehelseinstituttet har opprettet en egen temaside om zikafeber. Her finner du informasjon om sykdommen og om testing for zikafeber ved FHI, samt reiseråd. Les temasiden på http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Main_6157&Main_6157=6261:0:25,9705 .

Se også artikkelen «Ressurser om Zika-viruset» om aktuelle informasjonskilder i Helsebiblioteket.no, http://www.helsebiblioteket.no/samfunnsmedisin-og-folkehelse/ressurser-om-zika-viruset.

 

 

Ressurser om zika-viruset

Aedes aegypti

Flere av Helsebibliotekets kunnskapsressurser inneholder oppdatert informasjon om zika-viruset. Du finner lenkene på http://www.helsebiblioteket.no/samfunnsmedisin-og-folkehelse/ressurser-om-zika-viruset .

Liverpool HIV iChart – en app for interaksjoner med HIV-legemidler

Liverpool HIV iChart appikon (iTunes.apple.com)Ved hjelp av «Liverpool HIV iChart» kan du finne hvilke andre legemidler HIV-midlene kan bli påvirket av. Appen viser to lister der HIV-midlene står i den venstre kolonnen og legemidler med ulike indikasjoner står i den høyre. Så merker man de aktuelle legemidlene i listene, og resultatet vises med trafikklysfarger – rødt, gult og grønt – for «Do not coadminister», «Potential interaction» og «No interaction expected».

Søkeresultatet vises i en tabell. Den leder til en side med forklaring av mulig interaksjonsmekanisme. Her oppgis også «Quality of evidence».

Appen oppdateres jevnlig.

«Liverpool HIV iChart» er gratis tilgjengelig fra App Store og Google Play. Når appen er lastet ned, kan den brukes uavhengig av internett-tilgang. Utgiver er Liverpool HIV Pharmacology Group (LHPG) ved Universitetet i Liverpool. Les gjerne mer på deres nettside, www.hiv-druginteractions.org.

 

Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten

Norske helsemyndigheter har bestemt at antibiotikabruken i befolkningen skal reduseres med 30 prosent innen 2020. Hensikten er å motvirke utviklingen av antibiotikaresistens.

En rekke tiltak skal settes i verk, fra overordnede styringsverktøy til praktisk tilrettelegging. Kunnskapen om antibiotika skal styrkes på alle nivåer. Det legges vekt på forebygging av infeksjoner, blant annet gjennom bedre vaksinasjonsdekning og innføring av vaksinasjonsprogram for voksne.

Tiltakene er nærmere beskrevet i Helse- og omsorgsdepartementets Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, som ble publisert i januar 2016.

Åse Skjerdal, http://www.helsebiblioteket.no/legemidler

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: