Søk

Legemiddelaktuelt

en blogg fra Helsebiblioteket

Kategori

informasjonskilder

Kunnskapsbasert praksis – nordisk workshop i mai 2019

Hvordan bruke forskning i praksis? Det kan du lære mer om på workshopen «Kunnskapsbasert praksis», som holdes 20.-24. mai 2019. Det vil bli fordypning i emner som formulering av gode spørsmål, litteratursøk, kritisk vurdering og bruk av forskningsresultater i beslutninger i helsetjenesten.

Informasjon om dette populære kurset og registreringsskjema finner du på Folkehelseinstituttets nettsider.

Arrangør er Folkehelseinstituttet, og påmeldingsfristen er 6. mai 2019.

Bruk utenfor godkjent preparatomtale («off-label»)

Begrepet «off-label-bruk» benyttes når et legemiddel forskrives til bruk utenfor godkjent indikasjon, dvs. indikasjon som ikke er nevnt i det myndighetsgodkjente dokumentet for det aktuelle preparatet. På norsk benytter vi derfor også uttrykket «Bruk utenfor godkjent preparatomtale», se Tidsskriftets språkspalte (mars 2016).

I Tidsskriftets lederartikkel Utenfor etiketten? (oktober 2018) omtales eksempler på vanlig off-label-bruk i daglig klinisk praksis. Artikkelen har undertittelen «Tro om igjen hvis du mener du aldri forskriver legemidler off-label».

Eksempler på gode informasjonskilder om off-label-bruk av legemidler er:

Generell informasjon om off-label-forskrivning finnes blant annet på nettsidene til Relis – Forskjell på «off-label» og «unlicenced» bruk av legemidler? og Helsedirektoratet – Off-label-bruk av legemidler, hvilke prosesser foregår?

 

 

 

 

Nettsiden «Behind the Headlines» faktasjekker helsenyheter i mediene

Helsenyheter preger det daglige nyhetsbildet. Men kan vi stole på at de bygger på et godt nok kunnskapsgrunnlag? Hva sier forskningen om de påstandene som presenteres?

Det er her nettstedet Behind the Headlines kommer oss til hjelp. Her publiserer det britiske National Health Service (NHS) artikler med vitenskapelige vurderinger av helsenyhetene. Disse artiklene kommer ut kort tid etter at nyhetene er ute, og har alltid samme disposisjon:

  • et sammendrag av studien som nyheten bygger på, og deretter avsnittene
  • Where did the story come from?
  • What kind of research was this?
  • What did the research involve?
  • What were the basic results?
  • How did the researchers interpret the results?
  • Conclusion

Noen eksempler på vurderinger av legemiddelnyheter fra de siste ukene er artiklene Concerns raised about older adults mixing prescription drugs and herbal remediesHealthy older people do not benefit from taking aspirin og Statins «may not help over-75s without diabetes».

 

 

 

Helsebiblioteket hjelper deg å finne den gode forskningen

Det er viktig å lese forskningsresultater kritisk og å benytte kvalitetsvurderte kilder ved informasjonssøk. Nylig publiserte nrk.no en viktig artikkel om dette: Slik unngår du å bli lurt av dårlig forskning

Helsebiblioteket betaler for fri tilgang til en rekke internasjonale kvalitetsvurderte informasjonskilder. Alle med norsk IP-adresse kan bruke disse ressursene. Noen sentrale kilder er

Hjelp til vurdering av kvaliteten for de ulike typene av forskningsartikler kan du finne i egne sjekklister.

Norske kunnskapsoversikter finnes på Folkehelseinstituttets nettside Oppsummert forskning.

 

 

Kutt i tidsskriftstilbudet på Helsebiblioteket.no

Som del av budsjettprosessen ved Folkehelseinstituttet er Helsebiblioteket.no pålagt kutt for 2018. Dette medfører at tidsskriftpakken Taylor and Francis Medical Collection ikke lenger blir finansiert over Helsebibliotekets budsjett.

Pakken vil dermed ikke lenger være tilgjengelig for primærhelsetjenesten, helseforetak (unntatt universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø med tilhørende universitetssykehus) og universitets- og høyskolesektoren fra 1. januar 2019, med mindre det lykkes med å finne andre løsninger.T&F Medical er en tidsskriftpakke med ca. 200 tidsskrifter av høy kvalitet. Pakken inneholder flere titler med skandinavisk/nordisk tilknytning og den har et bredt utvalg av titler som dekker behovet for flere fagområder. Her er et utvalg av de mest brukte titlene/tidsskriftene i pakken:

  • Disability and Rehabilitation
  • Nordic Journal of Psychiatry
  • Acta Oncologica
  • Scandinavian Journal of Gastroenterology
  • Scandinavian Journal of Occupational Therapy
  • Scandinavian Journal of Clinical and Laboratory Investigation
  • Acta Odontologica Scandinavica
  • Infectious Diseases
  • International Review of Psychiatry
  • European Journal of Physiotherapy

Vi beklager på det sterkeste at denne situasjonen har oppstått og at kutt i viktige tidsskrifter er resultatet.

Arbeidet med å finne en løsning som gjør at tilgangen kan opprettholdes for 2019 har høyeste prioritet. I tillegg arbeider vi nå med en utviklingsplan for hvordan styrke Helsebiblioteket.no i årene som kommer.

Kjell Tjensvoll, konstituert avdelingsdirektør

(Artikkelen er tidligere publisert på FHIs nettside Opus.)

Cochrane Complementary Medicine – kunnskapsbasert om alternativ medisin

Cochrane Complementary Medicine utgir systematiske oversikter over randomiserte kliniske prøvninger om emner som akupunktur, kiropraktikk, naturmedisin og homeopati.

Mange har savnet et vitenskapelig grunnlag for metodene innen alternativ behandling. Dette ønsker denne internasjonale gruppen å gjøre noe med  – ved å framskaffe og utgi systematiske oversikter og kontrollerte studier. Oversiktene publiseres i Cochrane Library.

I tillegg til å publisere systematiske oversikter arbeider Cochrane Complementary Medicine med undervisning og metodeutvikling innen forskningsfeltet alternativ medisin. Senteret organiserer dessuten et omfattende register over relaterte kliniske studier.

På nettsiden finner du blant annet en liste over oversikter (Cochrane Reviews related to Complementary Medicine), lenker til tidsskriftartikler (Journal Columns) og en ordliste (Glossary of CAM terms).

Gruppen er en del av Cochrane Collaboration, og ledes fra University of Maryland Center for Integrative Medicine.

(En tidligere versjon av denne artikkelen er publisert i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift nr. 6/2012)

Institute for Safe Medication Practices (ISMP) – nettside om legemiddelsikkerhet

Bilde av sykepleier i medisinrom på sykehuspost, istandgjøring og kontroll av legemiddeldoser
Foto: Helsebiblioteket.no

ISMP.org er et nettsted for fremming av trygg legemiddelbruk og forebygging av medisineringsfeil. Det lages av og for farmasøyter, sykepleiere og leger.

Ansvarlig for nettstedet ISMP.org er Institute for Safe Medication Practices (ISMP), en nonprofit-organisasjon med sete i Philadelphia, USA. De definerer  sin oppgave slik:

«To advance patient safety worldwide by empowering the healthcare community, including consumers, to prevent medication errors.

We accomplish this through our interdisciplinary efforts to:

  • Collect and analyze reports of medication-related hazardous conditions, near-misses, errors, and other adverse drug events.
  • Disseminate timely medication safety information, risk-reduction tools, and error-prevention strategies.
  • Educate the healthcare community and consumers about safe medication practices.
  • Collaborate with other patient safety organizations, educational institutions, governmental agencies and other healthcare stakeholders.
  • Advocate the adoption of safe medication standards by accrediting bodies, manufacturers, policy makers, regulatory agencies, and standards-setting organizations.
  • Conduct research to provide evidence-based safe medication practices.»

Innholdsrik nettside

Her kan du finne praktiske verktøy, rapporter, advarsler, pressemeldinger, undervisningsopplegg og mye annet.

ISMP holder egne kurs og konferanser.

Du kan også abonnere på fire ulike nyhetsbrev.

Tilpasning og oppfølging av legemiddelbehandling hos eldre

Foto: Helsebiblioteket, Håkon Harriss

Legemiddelbehandling hos eldre innebærer spesielle utfordringer. Virkningen av legemidlene kan være endret, og risikoen for bivirkninger er høy. Valg av legemidler og doser må derfor være tilpasset den enkelte, og behandlingen bør vurderes med jevne mellomrom og eventuelt justeres.

I Helsebiblioteket finnes hjelpemidler for å oppnå et godt behandlingsresultat med færrest mulig bivirkninger for den eldre pasienten:

Om valg av legemidler

START/STOPP-kriteriene

NorGeP-kriteriene

NorGeP-NH-kriteriene

Hjerte- og karsykdommer hos eldre

Okloka listan / Olämpliga läkemedel till äldre

Om tilpasning av doser

Norsk legemiddelhåndbok – Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon

Norsk legemiddelhåndbok – Legemiddeldosering ved sykdom i mage, tarm, lever eller hjerte, nevrologisk sykdom

Oppslagsverket UpToDate – søk på legemidlet, finn informasjon under «Dosing: Geriatric».

Oppslagsverket IBM Micromedex – søk på legemidlet, finn informasjon under «Adult dosing»

Om vurdering og justering av pågående legemiddelbehandling

Legemiddelgjennomgang – elektronisk sjekkliste, se spesielt avsnittet «Legemidler som bør unngås til pasienter over 65 år».

STOPPFrail – avmedisinering av skrøpelige eldre med begrenset forventet levetid.

Helsebibliotekets side om legemiddelgjennomgang

Mer informasjon:

«Problemlegemidler – risikable og uhensiktsmessige legemidler», foredrag av dr. Morten Finckenhagen på Primærmedisinsk uke 2014. Her gjennomgås den risikable og den uhensiktsmessige gruppen av legemidler grundig. Antikolinerge bivirkninger viser seg å være et fellestrekk for risikolegemidlene.

Artikkelen «Drug prescribing for older adults» i oppslagsverket UpToDate, spesielt avsnittet «A stepwise approach to prescribing». Artikkelen inneholder oversikter og tabeller, blant annet over antikolinerge virkninger av legemidler.

Se også Helsebibliotekets side om eldre og legemidler.

 

 

«MeSH på norsk» i Helsebiblioteket – verktøy for gode søkeord og treffsikre artikkelsøk

Øverst til høyre på Helsebibliotekets startside finner du fanen «MeSH på norsk» med lenken «Forstå begrepene og gjør treffsikre søk i sentrale databaser med MeSH på norsk og engelsk».

Verktøyet MeSH på norsk hjelper deg til enkelt og raskt å finne de autoriserte søkeordene (MeSH-hovedtermene) og bruke dem direkte i internasjonale informasjonskilder. Du kan for eksempel søke på et dagligdags ord som «menssmerter». Etter som du skriver det inn, kommer ordet Dysmenoré opp. Dette er MeSH-hovedtermen som tilsvarer «menssmerter».  Deretter kan du enkelt gjøre søk på Dysmenoré i databasene nederst på den samme siden, blant annet i PubMed, Cochrane Library og BMJ Best Practice.

MeSH (Medical Subject Headings) er et emneordsystem for biomedisin og helserelatert litteratur. MeSH brukes som emneordsregister i databaser som Medline, PubMed, SveMed+ og Cochrane Library. Hver MeSH-term har et unikt ID-nummer som kopler begrepsdefinisjon, synonymer og nærliggende begreper. Termene finnes på engelsk, men også på andre språk som MeSH er oversatt til. En stor del av MeSH-termene er oversatt til norsk, og det er derfor mulig å søke treffsikkert i internasjonale databaser ved hjelp av norske søkeord.

 

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere liker dette: