Hvordan bruke forskning i praksis? Det kan du lære mer om på workshopen «Kunnskapsbasert praksis», som holdes 20.-24. mai 2019. Det vil bli fordypning i emner som formulering av gode spørsmål, litteratursøk, kritisk vurdering og bruk av forskningsresultater i beslutninger i helsetjenesten.
Begrepet «off-label-bruk» benyttes når et legemiddel forskrives til bruk utenfor godkjent indikasjon, dvs. indikasjon som ikke er nevnt i det myndighetsgodkjente dokumentet for det aktuelle preparatet. På norsk benytter vi derfor også uttrykket «Bruk utenfor godkjent preparatomtale», se Tidsskriftets språkspalte (mars 2016).
I Tidsskriftets lederartikkel Utenfor etiketten? (oktober 2018) omtales eksempler på vanlig off-label-bruk i daglig klinisk praksis. Artikkelen har undertittelen «Tro om igjen hvis du mener du aldri forskriver legemidler off-label».
Eksempler på gode informasjonskilder om off-label-bruk av legemidler er:
Helsenyheter preger det daglige nyhetsbildet. Men kan vi stole på at de bygger på et godt nok kunnskapsgrunnlag? Hva sier forskningen om de påstandene som presenteres?
Det er her nettstedet Behind the Headlines kommer oss til hjelp. Her publiserer det britiske National Health Service (NHS) artikler med vitenskapelige vurderinger av helsenyhetene. Disse artiklene kommer ut kort tid etter at nyhetene er ute, og har alltid samme disposisjon:
et sammendrag av studien som nyheten bygger på, og deretter avsnittene
Det er viktig å lese forskningsresultater kritisk og å benytte kvalitetsvurderte kilder ved informasjonssøk. Nylig publiserte nrk.no en viktig artikkel om dette: Slik unngår du å bli lurt av dårlig forskning
Helsebiblioteket betaler for fri tilgang til en rekke internasjonale kvalitetsvurderte informasjonskilder. Alle med norsk IP-adresse kan bruke disse ressursene. Noen sentrale kilder er
kunnskapsoppsummeringer fra The Cochrane Library (anbefalt i artikkelen på nrk.no) i Cochrane Clinical Answers
Som del av budsjettprosessen ved Folkehelseinstituttet er Helsebiblioteket.no pålagt kutt for 2018. Dette medfører at tidsskriftpakken Taylor and Francis Medical Collection ikke lenger blir finansiert over Helsebibliotekets budsjett.
Pakken vil dermed ikke lenger være tilgjengelig for primærhelsetjenesten, helseforetak (unntatt universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø med tilhørende universitetssykehus) og universitets- og høyskolesektoren fra 1. januar 2019, med mindre det lykkes med å finne andre løsninger.T&F Medical er en tidsskriftpakke med ca. 200 tidsskrifter av høy kvalitet. Pakken inneholder flere titler med skandinavisk/nordisk tilknytning og den har et bredt utvalg av titler som dekker behovet for flere fagområder. Her er et utvalg av de mest brukte titlene/tidsskriftene i pakken:
Disability and Rehabilitation
Nordic Journal of Psychiatry
Acta Oncologica
Scandinavian Journal of Gastroenterology
Scandinavian Journal of Occupational Therapy
Scandinavian Journal of Clinical and Laboratory Investigation
Acta Odontologica Scandinavica
Infectious Diseases
International Review of Psychiatry
European Journal of Physiotherapy
Vi beklager på det sterkeste at denne situasjonen har oppstått og at kutt i viktige tidsskrifter er resultatet.
Arbeidet med å finne en løsning som gjør at tilgangen kan opprettholdes for 2019 har høyeste prioritet. I tillegg arbeider vi nå med en utviklingsplan for hvordan styrke Helsebiblioteket.no i årene som kommer.
Kjell Tjensvoll, konstituert avdelingsdirektør
(Artikkelen er tidligere publisert på FHIs nettside Opus.)
Cochrane Complementary Medicine utgir systematiske oversikter over randomiserte kliniske prøvninger om emner som akupunktur, kiropraktikk, naturmedisin og homeopati.
Mange har savnet et vitenskapelig grunnlag for metodene innen alternativ behandling. Dette ønsker denne internasjonale gruppen å gjøre noe med – ved å framskaffe og utgi systematiske oversikter og kontrollerte studier. Oversiktene publiseres i Cochrane Library.
I tillegg til å publisere systematiske oversikter arbeider Cochrane Complementary Medicine med undervisning og metodeutvikling innen forskningsfeltet alternativ medisin. Senteret organiserer dessuten et omfattende register over relaterte kliniske studier.
ISMP.org er et nettsted for fremming av trygg legemiddelbruk og forebygging av medisineringsfeil. Det lages av og for farmasøyter, sykepleiere og leger.
«To advance patient safety worldwide by empowering the healthcare community, including consumers, to prevent medication errors.
We accomplish this through our interdisciplinary efforts to:
Collect and analyze reports of medication-related hazardous conditions, near-misses, errors, and other adverse drug events.
Disseminate timely medication safety information, risk-reduction tools, and error-prevention strategies.
Educate the healthcare community and consumers about safe medication practices.
Collaborate with other patient safety organizations, educational institutions, governmental agencies and other healthcare stakeholders.
Advocate the adoption of safe medication standards by accrediting bodies, manufacturers, policy makers, regulatory agencies, and standards-setting organizations.
Conduct research to provide evidence-based safe medication practices.»
Innholdsrik nettside
Her kan du finne praktiske verktøy, rapporter, advarsler, pressemeldinger, undervisningsopplegg og mye annet.
Legemiddelbehandling hos eldre innebærer spesielle utfordringer. Virkningen av legemidlene kan være endret, og risikoen for bivirkninger er høy. Valg av legemidler og doser må derfor være tilpasset den enkelte, og behandlingen bør vurderes med jevne mellomrom og eventuelt justeres.
I Helsebiblioteket finnes hjelpemidler for å oppnå et godt behandlingsresultat med færrest mulig bivirkninger for den eldre pasienten:
«Problemlegemidler – risikable og uhensiktsmessige legemidler», foredrag av dr. Morten Finckenhagen på Primærmedisinsk uke 2014. Her gjennomgås den risikable og den uhensiktsmessige gruppen av legemidler grundig. Antikolinerge bivirkninger viser seg å være et fellestrekk for risikolegemidlene.
Artikkelen «Drug prescribing for older adults» i oppslagsverket UpToDate, spesielt avsnittet «A stepwise approach to prescribing». Artikkelen inneholder oversikter og tabeller, blant annet over antikolinerge virkninger av legemidler.
Øverst til høyre på Helsebibliotekets startside finner du fanen «MeSH på norsk» med lenken «Forstå begrepene og gjør treffsikre søk i sentrale databaser med MeSH på norsk og engelsk».
Verktøyet MeSH på norsk hjelper deg til enkelt og raskt å finne de autoriserte søkeordene (MeSH-hovedtermene) og bruke dem direkte i internasjonale informasjonskilder. Du kan for eksempel søke på et dagligdags ord som «menssmerter». Etter som du skriver det inn, kommer ordet Dysmenoré opp. Dette er MeSH-hovedtermen som tilsvarer «menssmerter». Deretter kan du enkelt gjøre søk på Dysmenoré i databasene nederst på den samme siden, blant annet i PubMed, Cochrane Library og BMJ Best Practice.
MeSH (Medical Subject Headings) er et emneordsystem for biomedisin og helserelatert litteratur. MeSH brukes som emneordsregister i databaser somMedline, PubMed, SveMed+ og Cochrane Library. Hver MeSH-term har et unikt ID-nummer som kopler begrepsdefinisjon, synonymer og nærliggende begreper. Termene finnes på engelsk, men også på andre språk som MeSH er oversatt til. En stor del av MeSH-termene er oversatt til norsk, og det er derfor mulig å søke treffsikkert i internasjonale databaser ved hjelp av norske søkeord.