Kontrollpunkthemmere (immune checkpoint inhibitors) setter immunsystemet i stand til å angripe kreftceller

Kilde: Colorbox

Kreftsykdommer som melanom og lungekreft, som det hittil ikke har vært god behandling for, kan nå behandles med kontrollpunkthemmere, også kalt sjekkpunkthemmere.

Tumorceller har en mekanisme som hemmer immunsystemet i å oppdage dem. Kontrollpunkthemmerne hindrer denne mekanismen, slik at kreftcellene ikke kommer unna. Immunsystemets T-celler kan dermed bli aktive og angripe kreftcellene. I litteraturen brukes uttrykk som at bremsene i immunsystemet blir slått av eller at kreftcellene mister usynlighetskappen.

Kontrollpunkthemmere ser ut til å virke best på tumorer med mange mutasjoner, som for eksempel melanom. Det er mulig at kombinasjon med cytostatika kan gjøre også andre tumorer følsomme for denne behandlingen.

Noen informasjonskilder om kontrollpunkthemmere er

• Banebrytende basalforskning – Nobelprisen i medisin 2018: Kontrollpunkthemmere gir håp til kreftpasienter (Tidsskrift for Den norske legeforening, desember 2018)
• Combination immunotherapy: the emerging treatment that removes cancer’s «cloak of invisibility» (British Medical Journal, april 2019)
• Immune checkpoint inhibitors (animasjonsfilm fra National Cancer Institute, USA)
• Principles of cancer immunotherapy (UpToDate, oppslagsverk i Helsebiblioteket.no).

Forskningen som førte fram til behandling med kontrollpunkthemmere, ble belønnet med Nobelprisen i medisin for 2018.

 

 

Føflekkreft: nye og lovende legemidler er under vurdering

Fra medisinske fagmiljøer, forskningskonferanser og nyhetsmedier har det i løpet av den siste tiden kommet optimistiske meldinger om en ny type legemiddelbehandling ved inoperabel og metastatisk føflekkreft. Det handler om midler som hjelper immunsystemet til å finne og bekjempe kreftceller.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er i gang med å vurdere effekt og kost/nytte for sju av disse midlene. Blant dem er tre som har fått markedsføringstillatelse i Norge: ipilimumab, vemurafenib og dabrafenib. Kunnskapssenterets rapport er ikke ferdig ennå, men prosjektbeskrivelsen «Drugs for inoperable or metastatic malignant melanoma» gir en god oversikt over eksisterende behandling og de nye mulighetene som disse legemidlene kan åpne for.

Metotreksat – gode systemer er nødvendig for trygg bruk

Metotreksat er en cellegift som brukes ved kreftsykdommer, men også i lavere doser ved tilstander som psoriasis og leddgikt.

Metotreksat kan gi livstruende bivirkninger, og det er derfor viktig å følge doseringen nøyaktig. Dette gjelder også ved lavdosebehandling. Flere tilfeller er rapportert der metotreksat ved en misforståelse er gitt daglig i stedet for ukentlig.

Det nylig publiserte læringsnotatet «Uønskede hendelser med metotreksat i sykehus – kan de forebygges?» er viktig og nyttig lesning for helsepersonell.