Tilpasning og oppfølging av legemiddelbehandling hos eldre

Foto: Helsebiblioteket, Håkon Harriss

Legemiddelbehandling hos eldre innebærer spesielle utfordringer. Virkningen av legemidlene kan være endret, og risikoen for bivirkninger er høy. Valg av legemidler og doser må derfor være tilpasset den enkelte, og behandlingen bør vurderes med jevne mellomrom og eventuelt justeres.

I Helsebiblioteket finnes hjelpemidler for å oppnå et godt behandlingsresultat med færrest mulig bivirkninger for den eldre pasienten:

Om valg av legemidler

START/STOPP-kriteriene

NorGeP-kriteriene

NorGeP-NH-kriteriene

Hjerte- og karsykdommer hos eldre

Okloka listan / Olämpliga läkemedel till äldre

Om tilpasning av doser

Norsk legemiddelhåndbok – Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon

Norsk legemiddelhåndbok – Legemiddeldosering ved sykdom i mage, tarm, lever eller hjerte, nevrologisk sykdom

Oppslagsverket UpToDate – søk på legemidlet, finn informasjon under «Dosing: Geriatric».

Oppslagsverket IBM Micromedex – søk på legemidlet, finn informasjon under «Adult dosing»

Om vurdering og justering av pågående legemiddelbehandling

Legemiddelgjennomgang – elektronisk sjekkliste, se spesielt avsnittet «Legemidler som bør unngås til pasienter over 65 år».

STOPPFrail – avmedisinering av skrøpelige eldre med begrenset forventet levetid.

Helsebibliotekets side om legemiddelgjennomgang

Mer informasjon:

«Problemlegemidler – risikable og uhensiktsmessige legemidler», foredrag av dr. Morten Finckenhagen på Primærmedisinsk uke 2014. Her gjennomgås den risikable og den uhensiktsmessige gruppen av legemidler grundig. Antikolinerge bivirkninger viser seg å være et fellestrekk for risikolegemidlene.

Artikkelen «Drug prescribing for older adults» i oppslagsverket UpToDate, spesielt avsnittet «A stepwise approach to prescribing». Artikkelen inneholder oversikter og tabeller, blant annet over antikolinerge virkninger av legemidler.

Se også Helsebibliotekets side om eldre og legemidler.

 

 

Legemiddelgjennomgang – sjekkliste med lenker til ATC-grupper i Felleskatalogen

En pasients legemiddelbehandling bør vurderes samlet og justeres med jevne mellomrom. Helsedirektoratet, Pasientsikkerhetsprogrammet og Statens legemiddelverk har utgitt en sjekkliste til bruk ved slike legemiddelgjennomganger.

På Helsebiblioteket finner du en elektronisk versjon av sjekklista med lenker til de aktuelle legemiddelgruppene og til tilsvarende preparatomtaler i Felleskatalogen.

FAS UT og STOPPFrail – to informasjonskilder ved legemiddelnedtrapping

Foto: Helsebiblioteket, Håkon Harriss

FAS UT og STOPPFrail er nyttige hjelpemidler ved vurdering og optimalisering av legemiddelbehandling. Spesielt for eldre pasienter er det nødvendig å gjennomføre legemiddelgjennomganger med jevne mellomrom, siden de ofte står på mange legemidler og dessuten er ekstra sårbare for bivirkninger. Utfasing eller justering av et legemiddel kan bedre livskvaliteten.

FAS UT er en svensk håndbok med informasjon om mer enn 200 legemidler. Boken inneholder vitenskapelig grunnlag og kliniske erfaringer ved seponering. Den er skrevet av Claes Lundgren i samarbeid med legemiddelkomitéer i hele Sverige. Håndboken finnes også i digital utgave.

STOPPFrail (Screening Tool of Older Persons Prescriptions in Frail adults with limited life expectancy) er et forskrivningsverktøy til hjelp ved avmedisinering hos spesielt sårbare eldre med begrenset forventet levetid. Det er en liste over uhensiktsmessige legemidler hos pasienter som oppfyller definerte kriterier, og de 27 punktene er samlet i en oversiktlig tabell. STOPPFRail er utviklet i Irland og oversatt til norsk.

IMM-modellen – optimalisering av legemiddelbehandling

Foto: Helsebiblioteket.no

IMM – Integrated Medicines Management – er et standardisert verktøy for vurdering og optimalisering. Den beskriver en systematisk prosess der målet er å oppnå maksimal helseeffekt av legemiddelbehandling.

I IMM blir pasientens legemiddel-regime kvalitetssikret ved hjelp av standardiserte metoder. Det kan skje for eksempel ved innleggelse i sykehus og når behandling skal startes eller justeres. Ved utskriving til neste nivå i helse-tjenesten sikrer man at den nødvendige informasjonen for å kunne videreføre behandlingen blir gitt.

IMM-modellen er utviklet i Nord-Irland og brukes internasjonalt, også i Norge. Du kan lese mer om den i artikkelen IMM-modellen til Norge (Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2012). Mer nyttig informasjon finnes på nettsiden til Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram – I trygge hender. Se også Helsebibliotekets side Legemiddelgjennomgang.

Sjekkliste for legemiddelgjennomgang

Sjekkliste for legemiddelgjennomgang er en kortversjon av Helsedirektoratets Veileder om legemiddelgjennomganger, og inneholder nøkkelinformasjon samlet på to sider.

Ved å klikke på ATC-kodene i sjekklista gjør du oppslag i Felleskatalogen på disse kodene. Dermed blir det enkelt og raskt å finne ut om noen av de preparatene som pasienten står på, bør vurderes justert eller skiftet ut.

På sjekklista finner du en konkret og punktvis metode for legemiddelgjennomgang i praksis; for forberedelsesfasen, samtalen med pasienten og oppfølgingsfasen. Du får også en oversikt over de viktigste legemidlene og legemiddelgruppene som har størst risiko for alvorlige bivirkninger.

Sjekklista er utgitt av Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet og Pasientsikkerhetsprogrammet.

Elektronisk sjekkliste for legemiddelgjennomgang

Sjekkliste for legemiddelgjennomgang er en kortversjon av Helsedirektoratets Veileder om legemiddelgjennomganger, og inneholder nøkkelinformasjon samlet på to sider.

En elektronisk versjon er nå publisert på Kunnskapssenterets nettside. Her finner du lenker til Felleskatalogen for de legemidlene som er omtalt i oversiktene. Dermed blir det enkelt og raskt for legen å finne ut om noen av de preparatene som pasienten står på, bør vurderes justert eller skiftet ut.