Søk

Legemiddelaktuelt

en blogg fra Helsebiblioteket

Kategori

legemiddelsikkerhet

Uregistrerte legemidler – finn informasjon i Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har to internasjonale oppslagsverk som inneholder legemiddelomtaler, både av de legemidlene som har markedsføringstillatelse i Norge og de som er tatt inn på registreringsfritak:

Micromedex med Martindale

UpToDate med Lexicomp.

Micromedex med Martindale inneholder dessuten omfattende opplysninger om intravenøs administrasjon av legemidlene – hvordan de blandes ut og om de kan kombineres med andre legemidler i samme sprøyte, infusjonspose eller treveiskran.

Hvis du søker informasjon om legemidler som er i bruk i Norge, men som ikke står i Felleskatalogen, finner du altså raskt fram til forskningsbaserte og oppdaterte opplysninger i disse informasjonskildene.

Helse og bilkjøring – her er reglene

Å bli fratatt førerkortet kan ha store konsekvenser for enkeltpersonen. Foto: ImageegamI, iStockphoto

Her er viktige kunnskapsressurser om bilkjøring og helse. 

Den nye førerkortveiederen ble gjort gjeldende fra 1.10.2016. Alle som skal søke om førerkort, må fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen.

Hvis man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege. Dette gjelder blant annet diabetes, hjerte- og karsykdommer, samt søvnforstyrrelser som søvnapné og narkolepsi. Psykiske lidelser som bipolar lidelse og schizofreni vil også kreve helseattest fra lege. Førerkortveilederen gir bestemmelser om hver enkelt sykdom. Førerkortveilederen bygger på bestemmelsene i Førerkortforskriften, som ble endret 1.10.2016. Gangen i søknad om førerkort er gjort rede for i Helsedirektoratets flytskjema for saksgangen.

Rusmidler, sovemidler og doping

Hvor lenge etter at man har tatt bestemte typer legemidler eller rusmidler, må man være forsiktig med å kjøre bil? Oslo Universitetssykehus har lagt ut en oversikt over hvor lenge forskjellige rusmidler fortsatt er i kroppen. Mens promillegrensen for alkohol er ganske velkjent (0,2 promille for bilkjøring), er det ikke så mange som kjenner «promillegrensene» for andre rusmidler. Disse finner du i listen som OUS har lagt ut.

Legemidler

En rekke legemidler kan ha uheldig innvirkning på evnen til å kjøre bil. RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har behandlet mange spørsmål om bilkjøring og legemidler. NHI.no har lagt ut nyttig informasjon om legemidler en tabell over legemidler med innvirkning på evnen til å kjøre bil.

Aktuelle lenker:

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen (Førerkortveilederen)

https://helsedirektoratet.no/forerkort (Helsekrav til førerkort)

Denne artikkelen er hentet fra Helsebibliotekets blogg PsykNytt og er skrevet av Runar Eggen.

IMM-modellen – optimalisering av legemiddelbehandling

Bilde av sykepleier i medisinrom på sykehuspost, istandgjøring og kontroll av legemiddeldoser
Foto: Helsebiblioteket.no

IMM – Integrated Medicines Management – er et standardisert verktøy for vurdering og optimalisering. Den beskriver en systematisk prosess der målet er å oppnå maksimal helseeffekt av legemiddelbehandling.

I IMM blir pasientens legemiddel-regime kvalitetssikret ved hjelp av standardiserte metoder. Det kan skje for eksempel ved innleggelse i sykehus og når behandling skal startes eller justeres. Ved utskriving til neste nivå i helse-tjenesten sikrer man at den nødvendige informasjonen for å kunne videreføre behandlingen blir gitt.

IMM-modellen er utviklet i Nord-Irland og brukes internasjonalt, også i Norge. Du kan lese mer om den i artikkelen IMM-modellen til Norge (Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2012). Mer nyttig informasjon finnes på nettsiden til Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram – I trygge hender. Se også Helsebibliotekets side Legemiddelgjennomgang.

McMaster: Sykelighet hos nyfødte etter eksponering for antidepressiver

Risiko for sykdom var noe forhøyet for barn av mødre som tok SSRI. Ill.foto: Colourbox.
Risiko for sykdom var noe forhøyet for barn av mødre som tok SSRI. Ill.foto: Colourbox.

En stor svensk studie publisert i Pediatrics viser økt sykelighet hos spedbarn når mødrene hadde tatt SSRIer under svangerskapet. Den absolutte risikoen for alvorlig sykdom var imidlertid lav.

Formålet med studien var å anslå hyppigheten av innleggelser på nyfødtmedisinsk avdeling, spedbarnets sykelighet og inngrep etter eksponering for antidepressiver i mors liv. Les mer «McMaster: Sykelighet hos nyfødte etter eksponering for antidepressiver»

Informasjon om legemidler i sonde

tabletter

Legemidler er ikke laget for å gis gjennom sonde. I noen situasjoner kan det likevel være eneste mulighet. I slike tilfeller har helsepersonell ansvaret for å vurdere om tilførsel via sonde er forsvarlig.

For tabletter må det vurderes om de kan knuses, om partiklene blir små nok og om svinnet ved knusingen er innenfor grensene. Noen typer kapsler kan åpnes og pulveret gis i sonde, men ikke alle. Legemidler kan reagere med matrester eller med plastmaterialet i sonden. Om sonden går til eller forbi magesekken kan ha betydning for opptak av legemidlet.

Veiledning, oversikter og gode råd finnes på siden Nyttig informasjon om administrering av legemidler i sonde/PEG, som er en del av nettstedet til Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn.

Barn og legemidler – oversikt over fordeler og ulemper ved ulike orale formuleringer

medisinflaske-og-maleskje

Når barn skal behandles med legemidler, er det i blant nødvendig å gjøre tilpasninger ut fra dosering, smak, barnets alder og andre hensyn. I en nylig publisert artikkel, Safe and effective pharmacotherapy in infants and preschool children: importance of formulation aspects (mars 2016), oppsummeres fordeler og ulemper ved forskjellige orale legemiddelformer. Artikkelen tar for seg en rekke faste og flytende formuleringer og hvilke av dem som passer for ulike aldersgrupper.

Artikkelen er publisert i BMJ-tidsskriftet Archives of Disease in Childhood. Dette er et av tidsskriftene du har gratis tilgang til gjennom Helsebiblioteket.no.

Sjekkliste for legemiddelgjennomgang

Lupe

Sjekkliste for legemiddelgjennomgang er en kortversjon av Helsedirektoratets Veileder om legemiddelgjennomganger, og inneholder nøkkelinformasjon samlet på to sider.

Ved å klikke på ATC-kodene i sjekklista gjør du oppslag i Felleskatalogen på disse kodene. Dermed blir det enkelt og raskt å finne ut om noen av de preparatene som pasienten står på, bør vurderes justert eller skiftet ut.

På sjekklista finner du en konkret og punktvis metode for legemiddelgjennomgang i praksis; for forberedelsesfasen, samtalen med pasienten og oppfølgingsfasen. Du får også en oversikt over de viktigste legemidlene og legemiddelgruppene som har størst risiko for alvorlige bivirkninger.

Sjekklista er utgitt av Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet og Pasientsikkerhetsprogrammet.

Legemiddelsikkerhet – forskningsnytt

Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har nylig publisert et nyhetsbrev med flere nye artikler om legemiddelsikkerhet. I nyhetsbrevet finner du korte omtaler av studiene. De refererte artiklene er tilgjengelige, noen av dem i fulltekst:

Å fjerne legemidler hos eldre som bruker mange samtidig, systematisk oversikt i British Journal of Clinical Pharmacology,  juni 2016.

Legemidler som innebærer risiko for eldre, systematisk oversikt i Archives of Gerontology and Geriatrics,  september 2016.

Forskrivningsfeil i e-resepter, systematisk oversikt i Journal of the American Medical Informatics Association, august 2016.

Legemiddelsamstemming ved pasientoverføringer, systematisk oversikt i BMC Medical Informatics and Decision Making, august 2016.

 

Tilberedning av legemidler til barn – nytt læringsnotat fra Helsedirektoratet

injeksjon-barn-foto-colourbox

På grunnlag av en rekke rapporter om uønskede hendelser har Helsedirektoratet nylig publisert læringsnotatet Tilberedning av legemidler til barn der de vanligste feilkildene avdekkes og anbefalte hjelpemidler til rutineforbedringer presenteres.

Den klart hyppigste feilkilden til de rapporterte hendelsene var svikt i egenkontroll eller dobbeltkontroll. Feil skjedde dessuten ved utregning, utblanding, merking og manglende kontroll mot originalordineringen.

Nyttige hjelpemidler til forbedring av sikkerheten finnes blant annet i Norsk legemiddelhåndbok, legemiddelhåndteringsforskriften, Nasjonale blandekort for parenterale legemidler til barn, mobilappen Legemiddelutregning og OUS-prosedyren Egenkontroll og dobbeltkontroll av legemidler.

Læringsnotatet er utarbeidet av «Meldeordningen etter §3-3 i spesialisthelsetjenesteloven». I §3-3 defineres målet med ordningen slik: «Formålet med meldeplikten er å forbedre pasientsikkerheten. Meldingene skal brukes for å avklare årsaker til hendelser og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen.». Nyttig informasjon finner du på Helsedirektoratets side om Meldeordningen.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: