Søk

Legemiddelaktuelt

en blogg fra Helsebiblioteket

Kategori

legemiddelsikkerhet

Nettsiden «Behind the Headlines» faktasjekker helsenyheter i mediene

Helsenyheter preger det daglige nyhetsbildet. Men kan vi stole på at de bygger på et godt nok kunnskapsgrunnlag? Hva sier forskningen om de påstandene som presenteres?

Det er her nettstedet Behind the Headlines kommer oss til hjelp. Her publiserer det britiske National Health Service (NHS) artikler med vitenskapelige vurderinger av helsenyhetene. Disse artiklene kommer ut kort tid etter at nyhetene er ute, og har alltid samme disposisjon:

  • et sammendrag av studien som nyheten bygger på, og deretter avsnittene
  • Where did the story come from?
  • What kind of research was this?
  • What did the research involve?
  • What were the basic results?
  • How did the researchers interpret the results?
  • Conclusion

Noen eksempler på vurderinger av legemiddelnyheter fra de siste ukene er artiklene Concerns raised about older adults mixing prescription drugs and herbal remediesHealthy older people do not benefit from taking aspirin og Statins «may not help over-75s without diabetes».

 

 

 

Institute for Safe Medication Practices (ISMP) – nettside om legemiddelsikkerhet

Bilde av sykepleier i medisinrom på sykehuspost, istandgjøring og kontroll av legemiddeldoser
Foto: Helsebiblioteket.no

ISMP.org er et nettsted for fremming av trygg legemiddelbruk og forebygging av medisineringsfeil. Det lages av og for farmasøyter, sykepleiere og leger.

Ansvarlig for nettstedet ISMP.org er Institute for Safe Medication Practices (ISMP), en nonprofit-organisasjon med sete i Philadelphia, USA. De definerer  sin oppgave slik:

«To advance patient safety worldwide by empowering the healthcare community, including consumers, to prevent medication errors.

We accomplish this through our interdisciplinary efforts to:

  • Collect and analyze reports of medication-related hazardous conditions, near-misses, errors, and other adverse drug events.
  • Disseminate timely medication safety information, risk-reduction tools, and error-prevention strategies.
  • Educate the healthcare community and consumers about safe medication practices.
  • Collaborate with other patient safety organizations, educational institutions, governmental agencies and other healthcare stakeholders.
  • Advocate the adoption of safe medication standards by accrediting bodies, manufacturers, policy makers, regulatory agencies, and standards-setting organizations.
  • Conduct research to provide evidence-based safe medication practices.»

Innholdsrik nettside

Her kan du finne praktiske verktøy, rapporter, advarsler, pressemeldinger, undervisningsopplegg og mye annet.

ISMP holder egne kurs og konferanser.

Du kan også abonnere på fire ulike nyhetsbrev.

Tilpasning og oppfølging av legemiddelbehandling hos eldre

Foto: Helsebiblioteket, Håkon Harriss

Legemiddelbehandling hos eldre innebærer spesielle utfordringer. Virkningen av legemidlene kan være endret, og risikoen for bivirkninger er høy. Valg av legemidler og doser må derfor være tilpasset den enkelte, og behandlingen bør vurderes med jevne mellomrom og eventuelt justeres.

I Helsebiblioteket finnes hjelpemidler for å oppnå et godt behandlingsresultat med færrest mulig bivirkninger for den eldre pasienten:

Om valg av legemidler

START/STOPP-kriteriene

NorGeP-kriteriene

NorGeP-NH-kriteriene

Hjerte- og karsykdommer hos eldre

Okloka listan / Olämpliga läkemedel till äldre

Om tilpasning av doser

Norsk legemiddelhåndbok – Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon

Norsk legemiddelhåndbok – Legemiddeldosering ved sykdom i mage, tarm, lever eller hjerte, nevrologisk sykdom

Oppslagsverket UpToDate – søk på legemidlet, finn informasjon under «Dosing: Geriatric».

Oppslagsverket IBM Micromedex – søk på legemidlet, finn informasjon under «Adult dosing»

Om vurdering og justering av pågående legemiddelbehandling

Legemiddelgjennomgang – elektronisk sjekkliste, se spesielt avsnittet «Legemidler som bør unngås til pasienter over 65 år».

STOPPFrail – avmedisinering av skrøpelige eldre med begrenset forventet levetid.

Helsebibliotekets side om legemiddelgjennomgang

Mer informasjon:

«Problemlegemidler – risikable og uhensiktsmessige legemidler», foredrag av dr. Morten Finckenhagen på Primærmedisinsk uke 2014. Her gjennomgås den risikable og den uhensiktsmessige gruppen av legemidler grundig. Antikolinerge bivirkninger viser seg å være et fellestrekk for risikolegemidlene.

Artikkelen «Drug prescribing for older adults» i oppslagsverket UpToDate, spesielt avsnittet «A stepwise approach to prescribing». Artikkelen inneholder oversikter og tabeller, blant annet over antikolinerge virkninger av legemidler.

Se også Helsebibliotekets side om eldre og legemidler.

 

 

Legemiddelgjennomgang – sjekkliste med lenker til ATC-grupper i Felleskatalogen

En pasients legemiddelbehandling bør vurderes samlet og justeres med jevne mellomrom. Helsedirektoratet, Pasientsikkerhetsprogrammet og Statens legemiddelverk har utgitt en sjekkliste til bruk ved slike legemiddelgjennomganger.

På Helsebiblioteket finner du en elektronisk versjon av sjekklista med lenker til de aktuelle legemiddelgruppene og til tilsvarende preparatomtaler i Felleskatalogen.

Uregistrerte legemidler – finn informasjon i Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har to internasjonale oppslagsverk som inneholder legemiddelomtaler, både av de legemidlene som har markedsføringstillatelse i Norge og de som er tatt inn på registreringsfritak:

Micromedex med Martindale

UpToDate med Lexicomp.

Micromedex med Martindale inneholder dessuten omfattende opplysninger om intravenøs administrasjon av legemidlene – hvordan de blandes ut og om de kan kombineres med andre legemidler i samme sprøyte, infusjonspose eller treveiskran.

Hvis du søker informasjon om legemidler som er i bruk i Norge, men som ikke står i Felleskatalogen, finner du altså raskt fram til forskningsbaserte og oppdaterte opplysninger i disse informasjonskildene.

Helse og bilkjøring – her er reglene

Å bli fratatt førerkortet kan ha store konsekvenser for enkeltpersonen. Foto: ImageegamI, iStockphoto

Her er viktige kunnskapsressurser om bilkjøring og helse. 

Den nye førerkortveiederen ble gjort gjeldende fra 1.10.2016. Alle som skal søke om førerkort, må fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen.

Hvis man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege. Dette gjelder blant annet diabetes, hjerte- og karsykdommer, samt søvnforstyrrelser som søvnapné og narkolepsi. Psykiske lidelser som bipolar lidelse og schizofreni vil også kreve helseattest fra lege. Førerkortveilederen gir bestemmelser om hver enkelt sykdom. Førerkortveilederen bygger på bestemmelsene i Førerkortforskriften, som ble endret 1.10.2016. Gangen i søknad om førerkort er gjort rede for i Helsedirektoratets flytskjema for saksgangen.

Rusmidler, sovemidler og doping

Hvor lenge etter at man har tatt bestemte typer legemidler eller rusmidler, må man være forsiktig med å kjøre bil? Oslo Universitetssykehus har lagt ut en oversikt over hvor lenge forskjellige rusmidler fortsatt er i kroppen. Mens promillegrensen for alkohol er ganske velkjent (0,2 promille for bilkjøring), er det ikke så mange som kjenner «promillegrensene» for andre rusmidler. Disse finner du i listen som OUS har lagt ut.

Legemidler

En rekke legemidler kan ha uheldig innvirkning på evnen til å kjøre bil. RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har behandlet mange spørsmål om bilkjøring og legemidler. NHI.no har lagt ut nyttig informasjon om legemidler en tabell over legemidler med innvirkning på evnen til å kjøre bil.

Aktuelle lenker:

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen (Førerkortveilederen)

https://helsedirektoratet.no/forerkort (Helsekrav til førerkort)

Denne artikkelen er hentet fra Helsebibliotekets blogg PsykNytt og er skrevet av Runar Eggen.

IMM-modellen – optimalisering av legemiddelbehandling

Bilde av sykepleier i medisinrom på sykehuspost, istandgjøring og kontroll av legemiddeldoser
Foto: Helsebiblioteket.no

IMM – Integrated Medicines Management – er et standardisert verktøy for vurdering og optimalisering. Den beskriver en systematisk prosess der målet er å oppnå maksimal helseeffekt av legemiddelbehandling.

I IMM blir pasientens legemiddel-regime kvalitetssikret ved hjelp av standardiserte metoder. Det kan skje for eksempel ved innleggelse i sykehus og når behandling skal startes eller justeres. Ved utskriving til neste nivå i helse-tjenesten sikrer man at den nødvendige informasjonen for å kunne videreføre behandlingen blir gitt.

IMM-modellen er utviklet i Nord-Irland og brukes internasjonalt, også i Norge. Du kan lese mer om den i artikkelen IMM-modellen til Norge (Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2012). Mer nyttig informasjon finnes på nettsiden til Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram – I trygge hender. Se også Helsebibliotekets side Legemiddelgjennomgang.

McMaster: Sykelighet hos nyfødte etter eksponering for antidepressiver

Risiko for sykdom var noe forhøyet for barn av mødre som tok SSRI. Ill.foto: Colourbox.
Risiko for sykdom var noe forhøyet for barn av mødre som tok SSRI. Ill.foto: Colourbox.

En stor svensk studie publisert i Pediatrics viser økt sykelighet hos spedbarn når mødrene hadde tatt SSRIer under svangerskapet. Den absolutte risikoen for alvorlig sykdom var imidlertid lav.

Formålet med studien var å anslå hyppigheten av innleggelser på nyfødtmedisinsk avdeling, spedbarnets sykelighet og inngrep etter eksponering for antidepressiver i mors liv. Les mer «McMaster: Sykelighet hos nyfødte etter eksponering for antidepressiver»

Informasjon om legemidler i sonde

tabletter

Legemidler er ikke laget for å gis gjennom sonde. I noen situasjoner kan det likevel være eneste mulighet. I slike tilfeller har helsepersonell ansvaret for å vurdere om tilførsel via sonde er forsvarlig.

For tabletter må det vurderes om de kan knuses, om partiklene blir små nok og om svinnet ved knusingen er innenfor grensene. Noen typer kapsler kan åpnes og pulveret gis i sonde, men ikke alle. Legemidler kan reagere med matrester eller med plastmaterialet i sonden. Om sonden går til eller forbi magesekken kan ha betydning for opptak av legemidlet.

Veiledning, oversikter og gode råd finnes på siden Nyttig informasjon om administrering av legemidler i sonde/PEG, som er en del av nettstedet til Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: