Søk

Legemiddelaktuelt

en blogg fra Helsebiblioteket

Kategori

legemiddelsikkerhet

Legemiddelmangel – informasjonskilder

Mangel på legemidler er et økende problem, og det kan innebære alvorlige konsekvenser for pasienter som er avhengige av legemidlene. Legemiddelmangel på insulin og antibiotika er et av krisescenarioene for 2019 som er beskrevet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Vi vil her presentere noen informasjonskilder som viser leveringssituasjonen for legemidler til enhver tid.

Se også rapporten Hva er de mest alvorlige hendelsene som kan ramme Norge? Analyser av krisescenarioer 2019 fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Steinar Madsens innlegg om legemiddelmangel på Samfunnssikkerhetskonferansen den 5. februar 2019

Helsedirektoratet arbeider med en rapport om beredskap for mangel på legemidler som etter planen skal være ferdig i løpet av våren 2019.

NRK har jevnlig innslag om legemiddelmangel, hør for eksempel Syke nordmenn hamstrer medisin i utlandet (Nyhetsmorgen 13. februar 2019).

 

 

Nye EU-krav fra 9. februar 2019 skal hindre falske legemidler

Legemiddelverifikasjon – sikring av at legemidler er det de utgir seg for, er svært viktig sett i lys av at forfalskninger ser ut til å øke i omfang. Nye lover innføres nå for å styrke legemiddelsikkerheten. Dette innebærer nye rutiner for apotekene og legemiddelprodusentene.

Noen lenker til informasjon om de nye bestemmelsene ser du her:

Unike koder på pakninger stopper falske legemidler (Statens legemiddelverk)

Sikkerhetsanordninger for legemidler (Statens legemiddelverk)

Falsified medicines: overview (European Medicines Agency – EMA)

Nye apotekrutiner – apotekene kontrollerer pakningen og forseglingen og registrerer koden.

NOMVEC – The Norwegian Medicines Verification Company  er legemiddelindustriens organisasjon for sikring mot falske legemidler.

EMVO – European Medicines Verification Organisation

(Denne artikkelen ble oppdatert 12.2.2019)

 

Bruk utenfor godkjent preparatomtale («off-label»)

Begrepet «off-label-bruk» benyttes når et legemiddel forskrives til bruk utenfor godkjent indikasjon, dvs. indikasjon som ikke er nevnt i det myndighetsgodkjente dokumentet for det aktuelle preparatet. På norsk benytter vi derfor også uttrykket «Bruk utenfor godkjent preparatomtale», se Tidsskriftets språkspalte (mars 2016).

I Tidsskriftets lederartikkel Utenfor etiketten? (oktober 2018) omtales eksempler på vanlig off-label-bruk i daglig klinisk praksis. Artikkelen har undertittelen «Tro om igjen hvis du mener du aldri forskriver legemidler off-label».

Eksempler på gode informasjonskilder om off-label-bruk av legemidler er:

Generell informasjon om off-label-forskrivning finnes blant annet på nettsidene til Relis – Forskjell på «off-label» og «unlicenced» bruk av legemidler? og Helsedirektoratet – Off-label-bruk av legemidler, hvilke prosesser foregår?

 

 

 

 

Nettsiden «Behind the Headlines» faktasjekker helsenyheter i mediene

Helsenyheter preger det daglige nyhetsbildet. Men kan vi stole på at de bygger på et godt nok kunnskapsgrunnlag? Hva sier forskningen om de påstandene som presenteres?

Det er her nettstedet Behind the Headlines kommer oss til hjelp. Her publiserer det britiske National Health Service (NHS) artikler med vitenskapelige vurderinger av helsenyhetene. Disse artiklene kommer ut kort tid etter at nyhetene er ute, og har alltid samme disposisjon:

  • et sammendrag av studien som nyheten bygger på, og deretter avsnittene
  • Where did the story come from?
  • What kind of research was this?
  • What did the research involve?
  • What were the basic results?
  • How did the researchers interpret the results?
  • Conclusion

Noen eksempler på vurderinger av legemiddelnyheter fra de siste ukene er artiklene Concerns raised about older adults mixing prescription drugs and herbal remediesHealthy older people do not benefit from taking aspirin og Statins «may not help over-75s without diabetes».

 

 

 

Institute for Safe Medication Practices (ISMP) – nettside om legemiddelsikkerhet

Bilde av sykepleier i medisinrom på sykehuspost, istandgjøring og kontroll av legemiddeldoser
Foto: Helsebiblioteket.no

ISMP.org er et nettsted for fremming av trygg legemiddelbruk og forebygging av medisineringsfeil. Det lages av og for farmasøyter, sykepleiere og leger.

Ansvarlig for nettstedet ISMP.org er Institute for Safe Medication Practices (ISMP), en nonprofit-organisasjon med sete i Philadelphia, USA. De definerer  sin oppgave slik:

«To advance patient safety worldwide by empowering the healthcare community, including consumers, to prevent medication errors.

We accomplish this through our interdisciplinary efforts to:

  • Collect and analyze reports of medication-related hazardous conditions, near-misses, errors, and other adverse drug events.
  • Disseminate timely medication safety information, risk-reduction tools, and error-prevention strategies.
  • Educate the healthcare community and consumers about safe medication practices.
  • Collaborate with other patient safety organizations, educational institutions, governmental agencies and other healthcare stakeholders.
  • Advocate the adoption of safe medication standards by accrediting bodies, manufacturers, policy makers, regulatory agencies, and standards-setting organizations.
  • Conduct research to provide evidence-based safe medication practices.»

Innholdsrik nettside

Her kan du finne praktiske verktøy, rapporter, advarsler, pressemeldinger, undervisningsopplegg og mye annet.

ISMP holder egne kurs og konferanser.

Du kan også abonnere på fire ulike nyhetsbrev.

Tilpasning og oppfølging av legemiddelbehandling hos eldre

Foto: Helsebiblioteket, Håkon Harriss

Legemiddelbehandling hos eldre innebærer spesielle utfordringer. Virkningen av legemidlene kan være endret, og risikoen for bivirkninger er høy. Valg av legemidler og doser må derfor være tilpasset den enkelte, og behandlingen bør vurderes med jevne mellomrom og eventuelt justeres.

I Helsebiblioteket finnes hjelpemidler for å oppnå et godt behandlingsresultat med færrest mulig bivirkninger for den eldre pasienten:

Om valg av legemidler

START/STOPP-kriteriene

NorGeP-kriteriene

NorGeP-NH-kriteriene

Hjerte- og karsykdommer hos eldre

Okloka listan / Olämpliga läkemedel till äldre

Om tilpasning av doser

Norsk legemiddelhåndbok – Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon

Norsk legemiddelhåndbok – Legemiddeldosering ved sykdom i mage, tarm, lever eller hjerte, nevrologisk sykdom

Oppslagsverket UpToDate – søk på legemidlet, finn informasjon under «Dosing: Geriatric».

Oppslagsverket IBM Micromedex – søk på legemidlet, finn informasjon under «Adult dosing»

Om vurdering og justering av pågående legemiddelbehandling

Legemiddelgjennomgang – elektronisk sjekkliste, se spesielt avsnittet «Legemidler som bør unngås til pasienter over 65 år».

STOPPFrail – avmedisinering av skrøpelige eldre med begrenset forventet levetid.

Helsebibliotekets side om legemiddelgjennomgang

Mer informasjon:

«Problemlegemidler – risikable og uhensiktsmessige legemidler», foredrag av dr. Morten Finckenhagen på Primærmedisinsk uke 2014. Her gjennomgås den risikable og den uhensiktsmessige gruppen av legemidler grundig. Antikolinerge bivirkninger viser seg å være et fellestrekk for risikolegemidlene.

Artikkelen «Drug prescribing for older adults» i oppslagsverket UpToDate, spesielt avsnittet «A stepwise approach to prescribing». Artikkelen inneholder oversikter og tabeller, blant annet over antikolinerge virkninger av legemidler.

Se også Helsebibliotekets side om eldre og legemidler.

 

 

Legemiddelgjennomgang – sjekkliste med lenker til ATC-grupper i Felleskatalogen

En pasients legemiddelbehandling bør vurderes samlet og justeres med jevne mellomrom. Helsedirektoratet, Pasientsikkerhetsprogrammet og Statens legemiddelverk har utgitt en sjekkliste til bruk ved slike legemiddelgjennomganger.

På Helsebiblioteket finner du en elektronisk versjon av sjekklista med lenker til de aktuelle legemiddelgruppene og til tilsvarende preparatomtaler i Felleskatalogen.

Uregistrerte legemidler – finn informasjon i Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har to internasjonale oppslagsverk som inneholder legemiddelomtaler, både av de legemidlene som har markedsføringstillatelse i Norge og de som er tatt inn på registreringsfritak:

Micromedex med Martindale

UpToDate med Lexicomp.

Micromedex med Martindale inneholder dessuten omfattende opplysninger om intravenøs administrasjon av legemidlene – hvordan de blandes ut og om de kan kombineres med andre legemidler i samme sprøyte, infusjonspose eller treveiskran.

Hvis du søker informasjon om legemidler som er i bruk i Norge, men som ikke står i Felleskatalogen, finner du altså raskt fram til forskningsbaserte og oppdaterte opplysninger i disse informasjonskildene.

Helse og bilkjøring – her er reglene

Å bli fratatt førerkortet kan ha store konsekvenser for enkeltpersonen. Foto: ImageegamI, iStockphoto

Her er viktige kunnskapsressurser om bilkjøring og helse. 

Den nye førerkortveiederen ble gjort gjeldende fra 1.10.2016. Alle som skal søke om førerkort, må fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen.

Hvis man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege. Dette gjelder blant annet diabetes, hjerte- og karsykdommer, samt søvnforstyrrelser som søvnapné og narkolepsi. Psykiske lidelser som bipolar lidelse og schizofreni vil også kreve helseattest fra lege. Førerkortveilederen gir bestemmelser om hver enkelt sykdom. Førerkortveilederen bygger på bestemmelsene i Førerkortforskriften, som ble endret 1.10.2016. Gangen i søknad om førerkort er gjort rede for i Helsedirektoratets flytskjema for saksgangen.

Rusmidler, sovemidler og doping

Hvor lenge etter at man har tatt bestemte typer legemidler eller rusmidler, må man være forsiktig med å kjøre bil? Oslo Universitetssykehus har lagt ut en oversikt over hvor lenge forskjellige rusmidler fortsatt er i kroppen. Mens promillegrensen for alkohol er ganske velkjent (0,2 promille for bilkjøring), er det ikke så mange som kjenner «promillegrensene» for andre rusmidler. Disse finner du i listen som OUS har lagt ut.

Legemidler

En rekke legemidler kan ha uheldig innvirkning på evnen til å kjøre bil. RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har behandlet mange spørsmål om bilkjøring og legemidler. NHI.no har lagt ut nyttig informasjon om legemidler en tabell over legemidler med innvirkning på evnen til å kjøre bil.

Aktuelle lenker:

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen (Førerkortveilederen)

https://helsedirektoratet.no/forerkort (Helsekrav til førerkort)

Denne artikkelen er hentet fra Helsebibliotekets blogg PsykNytt og er skrevet av Runar Eggen.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: